Noen ord om metodeutvikling

Metodeutvikling var et tema på «Ettersnakk» på festivalen. Da komponisten og jeg begynte vårt arbeid med «Stjæle sølvender» tok vi utgangspunkt i folkeeventyret «Askeladden som stjal sølvendene til trollet.» Jeg hadde et forhold til dette folkeeventyret fra før og Martin leste igjennom det. Han satte seg også inn i begreper som folkeeventyr og Asbjørnsen og Moe, for å få litt grep om hva vi skulle begi oss ut på. Han er med andre ord en dedikert komponist.

Vi begynte arbeidet allerede i fjor høst, men de første 3 – 4 gangene bare snakket vi. Den dialogbaserte framgangsmåten er helt essensiell. I og med at jeg ikke arbeider tekstbasert, er det enda mer viktig at dialogene er tilstede for å fremme motiver og ideer. Det er viktig for meg å kunne arbeide med fortellingen muntlig og ikke begynne med å skrive. Jeg ønsker å verne om den muntlige kulturen som bor i en tradisjonell fortelling. Det kan være at jeg skriver fortellingen ned, men først etter at jeg har funnet en muntlig inngang og lagt scenariene i en muntlig form.

Det var først i januar at Martin og jeg for alvor begynte med å forme materialet. Jeg gjorde et lydopptak av meg mens jeg fortalte deler av fortellingen og Martin brukte det som utgangspunkt. Så monterte vi sammen materialet ettersom det steg fram.

På et tidspunkt måtte vi bli ferdige for Martin skulle levere fra seg et partitur, likevel endret vi på elementer helt fram til premieren.

Dette arbeidet er basert på dialoger og nærvær. Det er viktig at vi begge er nærværende i arbeidet, ikke hele tiden, men punktvis. At vi møtes og arbeider sammen. Mellom møtene forbereder vi ideer, som siles inn i det allerede lagte arbeidet.

Jeg vet også at jeg arbeider mye bedre i dialog med andre, og det skyldes jo at den muntlige fortellingen lever i et møte mellom en fortellende og en lyttende part.