Rekruteringen av deltagere skjedde i hovedsak gjennom elektroniske invitasjoner. Da skal man være klar over, er vår erfaring og spesielt gjelder det online kursene, at ikke-betalings kurs – som dette var, er lite forpliktende for deltakerne. Så selv om kursene på forhånd var fulltegnet, var det ikke dette som i realiteten dukket opp. Avviket mellom påmeldte og deltakende kan være en skuffelse!
Tid er alltid en viktig faktor når man lager et kurs, spesielt er dette stresset når man arbeider online. Vår erfaring er at det er en grense på tre timer i et strekk (inkludert mindre pauser). Og tiden oppleves også annerledes online, spesielt gjelder det enetaler eller forelesninger, det kan bli veldig slitsomt og lett å skru av videoen for å gjøre noe annet mens «talen går». Samtidig må ikke et kurs bli for kort heller, for at deltakere skal ha noe utbytte av det som kurset handler om.
En grunn til at kurset ikke må bli for kort, er refleksjonen som gjøres gjennom øvelsene som kurset består av. Dette må det være rom til.
I eksposisjonen er erfaringen gjennom dette prosjektet at det er lurt at kurset åpner med en fortelling, og eksposisjonen bør ikke inneholde for mye informasjon, men noe informasjon bør være med i åpningen. Fortellingen skaper et fellesskap og en felles referanse i oppstarten.
I oppvarmings delen av kurset er det viktig at deltakerne får et stort rom til å gjennomføre aktivitetene, da tenker jeg på tidsrom. Her er det deltakerne som skal være i fokus og ikke kurslederen som «kun» instruerer det som skal skje.
Narrative refleksjon handler om å styrke deltakerne slik at de eier de erfaringene de har vært igjennom. De forteller om det som har skjedd og hva de husker av det som ble fortalt.
Kurset avsluttes med coda, hvor deltakerne formulerer sin egen læring.