Dette sagnet finner du i mange varianter og med ulike sagnkarakterer, det er allerede vært et sagn tidligere med tilsvarende tematikk her på bloggen. Disse sagnkarakterene kan variere mellom nøkken, kvernknurren, fossegrimen og som her hvor draugen er hjelperen. Kanskje sagnet sier noe om betydningen av kunst? Det forteller kanskje om hvor mye du må ofre for å virkelig bli god i noe. Det hjelper altså ikke å vente på at talentet skal blomstre, du må selv være aktiv.

Om du ønsker å bli en felespiller, en dyktig en, skal du ifølge en rekke sagn gå til et veikryss på julekvelden. Du må ta med deg en fleskeknoke og du skal ikke snakke med noen før du kommer hjem. I veikrysset vil du treffe på draugen som lærer deg å spille.

Det var en mann som ville prøve dette. Han tok med en fleskeknoke og gikk av gårde. Han kom til et veikryss og der ventet han. Mens han sto der, kom det gående en høne bærende på en høyball. Det virket som om høna ble overrasket over å finne mannen der. Hun stoppet opp og studerte mannen. Etter en stund sa hun: Vel, det er best jeg skynder meg så jeg når fram til Rom før soloppgang. Mannen lo og sa at hun nok ikke ville nå fram. Det kom ingen flere den kvelden.

Neste jul ville hans venn prøve seg. Han fant fram en fleskeknoke, men det var ikke mye flesk igjen på den. Han kom til veikrysset og sa ingenting. Da han fikk øye på en fremmed, kastet han knoken framfor denne som kom gående. Den fremmede bar med seg en vakker fele. Han plukket opp knoken, så på den og sa: Du ga meg kjøttbein med ingenting på, du vil lære å stille, men ikke slå.

Det er fortalt at denne mannen ble en mester i å stemme en fele, men ingen mester i å spille den.

Comments

comments