kilde

Nicolaisjen, O. (1887). Sagn og eventyr fra Nordland Samlede af O. Nicolaisjen. Kristiania: B. E. Hallings boghandels forlag.

Det var engang to gutter som hadde lyst til å bli spillemenn. De hadde blitt fortalt at når en ville lære den kunst tilgangs, måtte man julenatten enten sitte i en korsvei eller sove i en mølle med en fårehov i hver hånd.

En julekveld la de da i vei og fårehovene glemte de naturligvis ikke hjemme. En tredje som hadde fått nyss om det de hadde ore, bega seg i forveien til den møllen for å se hvordan det ville gå. Han gjemte seg i mølla.  Da begge guttene kom inn i mølla, satte de seg på hver sin krakk og begynte å spille. De brukte den ene fårehoven som fiolin og den andre som en bue.

Da de hadde holdt på med det en stund, sovnet den ene inn. Mens den andre ble så sulten at han skar store stykker av og til å spise dem. Etter en stund sovnet han også. Han som hadde gjemt seg ble også søvnig, men kjempet imot en lang stund. Brått ble han kastet ut av mølla og ned i mølledammen. Han kom seg opp av elven og inn i mølla igjen og gjemte seg. Men like etter måtte han gjøre samme tur igjen, men han ga seg ikke med det. Tredje gang han ble kastet i elven, tenkte han «alle gode ting er tre og nå som jeg tre ganger har blitt kastet ut, får jeg vel resten av natten i fred, om jeg ikke er for stor ulempe for andre som har noe å gjøre i mølla.»

Med nød og neppe kom han seg inn og han var så forslått at hvert bein i kroppen verket som om et var knust. Da det led ut på natten kom det en inn som gikk bort til de sovende spillemennene. Først tok han tak i hendene på han som ikke hadde fortært noe av fårehovene., strøk han over hendene og sa:

Ben med kjøtt på

Du skal lære både note og å slå

Men til den andre sa han:

Ben uten kjøtt på

Du skal lære å note, men ikke slå.

Da de våknet neste morgen fårehovene blitt til de vakreste fioliner. Han ene ble en dyktig til å dikte toner og å spille, men han andre kunne kun dikte, men ble aldri en spillemann.