Biter du negler? Eller sitter du med fila og maler dem ned til pulver? Har du kjent kulda svi under neglene, eller brukket en negl nedenfor der du skulle ha brukket den?Er du en sånn som meg, som bare kliner på med maling for så å prøve å ta på deg noen strømper etterpå? Negler er rett og slett harde plater av keratin. Likevel ligger det vel en stor kulturhistorie bak. Jeg selv har et rimelig dualistisk forhold til negler. Det kan være staselig vakkert som små smykker som skaper fokus i et møte. Samtidig er det noe usmakelig da er vanskelig å unngå at det faktisk blir et kroppsavfall. Hvor irriterende kan det ikke være å se en skitten rad under neglene, samtidig som det også kan vitne om et realt arbeidsmenneske.

Å finne en avklippet negl, hvor enn vi måtte finne den, gir det et bilde på noe privat du kunne tenke deg å være foruten. Tradisjonen forteller oss at avklippede negler skal brennes. Skipet Naglfar i norrøn diktning er skapt av døde menneskers negler. Skipet er et av mange tegn på verdens undergang, Ragnarok. Det løsner fra sin fortøyning når denne endelige krigen settes i gang.

Følgende fortelling fra Korea forteller også at det å ikke ivareta sine avklippede negler kan få store konsekvenser. Deler av fortellingen kan vekke avsky!
Den var for lenge siden en ung mann som dro til et tempel i fjellene for å studere. Hjemme ventet hans kone og hans familie. Hans studier ville gi dem alle et bedre liv.
Hver dag gikk han ut for å vaske seg i en fjellbekk som rant framfor tempelet. Der hadde han som vane å klippe sine negler, neglene ville han kaste ned i en grop og deretter tisset han på dette.

Det han ikke visste var at det i nærheten levde det en rotte. Rotta drakk hans urin og spiste hans negler. Mannen studerte ved tempelet i tre år og så dro han hjem. Da han kom hjem fikk han til sin store overraskelse se at der var det en tro kopi av han selv. Den andre bar akkurat de samme klær og både væremåte og stemme var identisk. Det var umulig å skille disse to fra hverandre. Den unge mannens foreldre hadde tatt imot kopien som sin egen sønn. Han ble stående å måpe, deretter skrek han med en skjelvende røst: ”Hva har skjedd? Og hvem er du?”

Hans kone ble overrasket og ikke minst forvirret. Hun kunne ikke skille dem og stilte dem begge noen spørsmål for å se om dette kunne avsløre hvem som var hennes egentlige mann. Hun spurte om alderen til de andre i familien og ting som hadde skjedd tidligere. Begge menn svarte korrekt. Så spurte mannens mor: ”Hvor mange boller og tallerkener har jeg i huset?” Den uekte sønnen hadde vært der en stund og fått tid til å se seg omkring før den ekte sønnen kom hjem. Han ga et korrekt svar, men det kunne ikke den ekte sønnen. Den uekte sønnen ble tatt inn som den ekte, mens den ekte ble jaget derfra.
Han vandret hvileløst omkring. En kveld gikk han seg vill i fjellene. I en dal sto det et enslig hus. Han banket på døren og en kvinne kom og ønsket han velkommen: ”Jeg har ventet på deg”, sa hun, ”jeg vet hva som plager deg.” Hun ga han en drikk av urtemedisiner og sa: ”I natt sover du her. I morgen drar du hjem. Der serverer du denne drikken til han som er i ditt sted, din kone og deg selv og du skal se at all vil løse seg. Sannheten kommer fram.”
Dagen etter dro han hjem og foreslo at de skulle gjøre en siste prøve. Mannen skjenket opp i en drikk til dem og ba dem alle drikke en slurk. De tok en slurk hver, den falske mannen nektet å røre drikken og sa han ikke var tørst. Moren skjente på han og overtalte han til å drikke. Så med den sterkeste motstand drakk han av urtene og falt sammen. Straks ble hans kropp forandret til en rottes kropp som pilte ut av hjemmet. Kone drakk også og straks fødte hun en rekke døde rotter. Sannheten kom fram. Mannens kopi var rotta som hadde spist hans negler og drukket hans urin.

(In-Sob, Z. 1982: Folk tales from Korea. London: Hollym Corporation; Publishers)

Om du har noen erfaringer med negler, både de som vekker avsky og de som vekker glede, skriv dem gjerne ned kommentarene.