Jeg forteller myten, jeg forteller den slik jeg husker å ha hørt den høsten 1996 da Benedicte Hambro fortalte den, men gjennom å ha laget min egen vri. Slik er den i min versjon:

En nymfe fikk besøk av en gud, og det er gjerne slik at om en gud kommer på besøk, blir man gravid. Slik var også tilfelle her og ni måneder senere født nymfen en sønn. En vakker sønn, alle flokket seg om han og beundret gutten. Moren selv var i frykt. Hun visste at når et menneske blir født så vakker, vil han ikke leve lenge. Gudene vil snart ta han til seg. Men hun var ikke sikker, derfor dro hun til den blinde sannsigeren Teresias for å kjenne til sin sønns skjebne. Hun la barnet sitt i gamlingens hender. Han, den kloke, holdt barnet og sa: “Ditt barn vil leve lenge, så lenge du vokter han vel. Så lenge du vokter han for hans eget speilbilde.” Dette gjorde moren. Hun voktet sin sønn Narsissus vel. Og han ble ikke mindre vakker, alle flokket seg om han. Kvinner og menn, ja for ikke bare var han vakker, han var også en dyktig jeger. Narsissus trengte ikke speil, han speilet seg i beundrernes blikk, for så løpe fra dem. Narsissus brydde seg ikke om noen, han foretrakk sitt eget selskap, han var jo vel voktet og beskyttet og beundret.
Et godt stykke unna denne unge mannen levde et ektepar som var skyld i mye av verdens uro, nemlig Zevs og hans kone Hera. Zevs var nortortisk utro, han gjorde det med alt og alle. Hera prøvde alltid å finne han, hun kunne ikke straffe han, men hun kunne straffe alle de han var med. Zevs tilbrakte mye tid med nymfene og blant dem var en nymfe ved navn Ekko. Ekko var som andre nymfer, vakker, men hun hadde en stor taletrengthet. Hun snakket med alle og alt og ingenting, helst ingenting. Når Zevs var med nymfene, var det Ekkos oppgave å passe på Hera. Om Hera kom vandrende, var Ekko der med sitt høye snakk og Zevs fikk tid til å få sine elskerinner skjult og da Hera omsider kom fram til han, satt han der uskyldig.
Så forsto Hera hva som foregikk og hun straffet Ekko. Hun sendte Ekko bort fram Olympen, men det verste var at hun tok fra henne evnen til å snakke. Hun kunne kun svare det siste som ble sagt til henne. Der trakk Ekko seg tilbake i ensomhet og hun vandret ensom i skogene.
En dag mens hun vandret slik, fikk hun øye på den vakre mannen og hun som andre ble fullstendig betatt av han. Men hun kunne ikke ta kontakt, da hun jo kun kunne svare det andre sa til henne. Hun fulgte han i hemmelighet. Narsissus var en dyktig jeger og snart oppdaget han at noen fulgte han. Da han kom til en lysning, stoppet han og ropte ut: “Hvem der?” “Der,” svarte Ekko. “Så kom frem,”, sa han. “Frem,” svarte hun og frem kom hun. Da Narsissus oppdaget at det var nok en jente som fulgte etter henne, ble han rasende og ropte ut. “Du får aldri makt over meg!” “Makt over meg,” sa Ekko. Narsissus løp derfra. Han hadde makt over henne, men hun visste at hun aldri kunne få han. Hun dro til fjellene og sørget. Hun sørget til hun ikke var noe igjen, og med sine siste krefter ba hun til gudene om at Narsissus skulle føle det hun nå kjente. Og Gaia syntes synd på Ekko, jorden Gaia omfavnet henne. Hennes stemme finnes der fortsatt.
En varm dag var Narsissus på jakt. Han fikk se et svalt tjern og bestemte seg for å drikke av vannet. Han tok av seg på overkroppen, la seg ned og lente seg over vannet for å fylle hånden med vann. Men i det han kikket ned, fikk han se den mest vidunderlige skapningen han hadde sett. Han grep etter skikkelsen, han trodde det var en nymfe, men i det håndflaten traff vannet, forsvant skikkelsen og Narsissus trakk seg tilbake. Forsiktig, forsiktig lente han seg over vannet og forsiktig, forsiktig så han skikkelsen komme. Han så det vakre ansiktet, de fyldige leppene, den samme lengselen han hadde i øynene. Der ble han liggende, fortapt til han døde.
Ned hos Hades sprang han til elven Styx for å finne igjen sin elskede. Men i skyggenes land og det mørke vann fant han ikke sitt speilbilde igjen.
Gudene syntes det var for ille at en slik skjønnhet skulle forsvinne. De skapte han om til en blomst, stående ved et vann og speile seg.

Comments

comments