Det var interessant å være til stede. Oral history har mange fellestrekk med muntlig fortellerkunst, men det er også mange ulikheter. Det skyldes jo blant annet at hensikten er ulik. Likhetene er blant annet felles interesser for fortellinger som kommer fra levd liv. Her er det mye å hente for oss fortellere. Det gjelder teknikker knyttet til å foreta intervjuer og hvordan fortellinger blir kategorisert, samt en forståelse for etikk. Jeg fikk delta i flere spennende temaer gjennom å høre på andres innlegg, temaer som strakk seg fra den fødende kroppens fortellinger til historier knyttet til en bestemt gate. Jeg har sansen for slike snevre områder.
Hovedinntrykket er at mye innsamling av historier er knyttet til sted. Det forteller noe hvor viktig det er med stedsforankring, noe jeg mener gjelder alle slags fortellinger. Sted er også viktige for det kunstige minnet, altså hvordan du bevisst skal huske noe. Når jeg går inn i et arbeid med en fortelling, er stedet en viktig inngang. Landskapet gir bilder og forankrer fortellingen i noe konkret.
Jeg deltok i et lite kurs (som bildet i dette innlegget er fra) som gikk igjennom hvordan man går fram for å samle fortellinger gjennom intervjuer. For min del var det ikke noe nytt her, men en god gjennomfriskning på det etiske, hvordan ta i bruk opptaker og lignende.
Mitt bidrag var «Her son died and so did my son” som var en paper performance. Selv om konferansen var gjort digital bestemte jeg meg for å beholde det performative aspektet. Jeg varierte mellom to filter i zoom mens jeg fortalte og formidlet, samt at jeg brukte et svarthvit bilde av min døde sønn Daniel underveis i presentasjonen. Jeg forholdt meg også til webkameraet på ulike måter. Det var inspirerende og jeg syns selv at jeg fikk det godt til. Tilbakemeldingene var positive. Manuset var nøye planlagt hvor jeg alternerte mellom fagstoff, autobiografi og norrøn mytologi.
Jeg har tenkt å fortsette denne formen i undervisning til høsten, men det krever veldig mye forarbeid og det spørs om jeg rekker det gjennomgående. Iallfall håper jeg at jeg enkelte ganger får det til.