Det er nye tider som fordrer endringer i emner. Dette studieemnet er en sammenslåing av tidligere Fortellerkunst og muntlig fortelling ved OsloMet og skal svare bedre på de samfunnsspørsmål som dukker opp i vår tid når det gjelder demokrati, livsmestring og nærvær, tre temaer som opptar meg. Samtidig skal studieemnet ivareta yrkesutøvelsen som er knyttet til en forteller.
Å være forteller er et postmoderne fenomen og kan ikke helt sammenlignes med det man oppfatter som den tradisjonelle fortelleren. Fortelleren oppfyller den moderne kunstteorien som ikke kun baserer seg på estetikk, men inneholder også en sosial dimensjon. Fortelleren er dermed både en som er performativ, men også en som bruker muntlig fortelling anvendt i ulike kontekster. Fortelling som en muntlig handling, minner og kommunikasjon er derfor sentralt i studieemnet.
Studieemnet er sammenslåing av det beste fra Fortellerkunst og muntlig fortelling 1. Studieemnet vil være samlingsbasert og foregå både på dagtid og kveldstid, med samlinger cirka hver tredje til fjerde uke. Det legges vekt på den praktiske siden av faget. Gjennom øvelser og opplegg, studerer og utforsker man det håndverksmessige knyttet til faget. Studieemnet innebærer arbeidsformer som workshop, forelesninger, dialoger, øvelser og trening. Disse arbeidsformene bærer med seg en metoderikdom som kan forvaltes i et komplekst samfunn.
Studenter i studieemnet vil få innblikk i bruk av muntlig fortellerkunst gjennom ulike prosjekter på nasjonalt og internasjonalt nivå, samt en forståelse for fortellingen som beveger seg fra den uformelle samtalen til sceniske opptredener.
Noe av det viktigste er at studentene får fortellertrening fra den aller første studiedagen, fordi det er den muntlige fortellingen som blir det sentrale i å kommunisere inn i et fellesskap.
Du kan lese mer om emnet her.