Den første episoden i den fjerde sesongen av Sherlock Holmes spilt av Benedict Cumberbatch og Martin Freeman spiller Doktor John Watson. Jeg har aldri helt falt for serien, til tross for fantastiske skuespillere. Jeg opplever den som masete, samtidig er jeg fascinert av de dramaturgiske grepene og de visuelle effektene.

Men det som var interessant med episoden i går var referansen til en muntlig tradert fortelling, best kjent gjennom W. Somerset Maughams gjenfortelling. Fortellingen sies å opprinnelig komme fra Mesopotamia. Fortellingen er også kjent under tittelen ”Døden i Samarkand”. TV – seriens episode åpner faktisk med en gjenfortelling av fortellingen. Men, i motsetning til Maughams versjon, og som så mange andre versjoner, er døden framstilt som en mann. Hos Maugham er døden en kvinne.

Her er fortellingen:

En rik kjøpmann i Bagdad sendte en dag sin tjener til markedet for å handle. Men ikke lenge etter kom tjeneren løpende tilbake, blek og andpusten. ”Herre”, ropte tjeneren, ”Lån meg din hest og det fort!” Kjøpmannen ville naturlig nok vite hvorfor. Og redd og andpusten fortsatte tjeneren: ”Da jeg kom til markedet så jeg døden. Hun hevet hånden og truet meg. Jeg tror min tid har kommet, men jeg er sikker på at jeg kan rømme fra henne. Så kjære deg, lån meg din hest og litt penger. Så kan jeg i all hast reise til Samarra og på den måten unnslippe døden.”

Kjøpmannen ville selvfølgelig hjelpe sin tjener. Han ga ham sin beste hest, noen klær, mat og penger og fulgte tjeneren til Bagdads porter. Der så han tjeneren galoppere bort fra byen. Så dro kjøpmannen til markedet og der fikk han øye på døden. Han gikk rett bort til henne og sa strengt: ”Kjære deg, hvorfor truet du min tjener? Du skremte han!” ”Å”, svarte døden. ”Det var ikke meningen å skremme han. Jeg ble så overrasket over å se han her at jeg hevet hånden. Jeg skal nemlig møte han i kveld i Samarra.”

Comments

comments