Kilde: Burton, tilleggs bind til 1001 natt, bind fire.

Det var to kvinner som var gift med samme mann. Disse to kvinnene ble gravid på samme tid og de fødte på samme sted og på samme tid. Det ene barnet var en datter som døde, men det andre barnet var et guttebarn og det levde. Det to kvinnene begynte å krangle om hvem som var mor til barnet som levde, de begge hevdet at de var den rette moren. Ingen kunne fortelle hvem som var den rette moren og faren prøvde å si: ”La den ene ha barnet den ene måneden og så den andre den andre måneden.”

Hele landsbyen samlet seg og sa: ”Det er ingen andre som kan avgjøre dette enn den vise vesiren.” Så de alle dro til vesiren for å få en avgjørelse. Da vesiren hørte hele fortellingen, bøyde han hodet tenksomt og deretter sa ha: ”Bring meg to tomme eggeskall, de må være helt tomme.” Et eggeskall ble gitt til hver kvinne og deretter ba han dem om å fylle dem med brystmelk. Dette gjorde kvinnene og de satte eggene fylt med brystmelk framfor vesiren. Vesiren ba da om en vekt. Så plasserte han eggeskallene på vektskålene og den ene veide mer enn den andre. Vesiren sa: ”Den melken som veier mest, er barnets mor.” Og den ene moren var tilfreds med dette, men den andre gråt og bar seg og ville ikke gi seg. Vesiren sa da: ”Da er det best at jeg deler dette barnet i to, slik at dere får hver deres halvdel.” Den sanne moren reiste seg og sa: ”Nei, la heller den andre da ta barnet.” Og den andre moren sa: ”Gjerne for meg.” Da ga vesiren ordre om at den gale moren skulle henges og det ble gjort. Han var ikke i tvil om hvem som var den rette moren.

Comments

comments