Men som sagt, i prosjektet er det foreløpig tre mord som jeg sirkler rundt. Tre fordi det er noe som knyttes til fortelling. Disse mordene har en sammenheng med sagn. Hvert mord har jeg knyttet til en karakter fra sagn tradisjonen: foring, havfrue og huldra. I et prosjekt for lenge siden, kalt Kromosomer, erfarte jeg at disse sagnkarakterene representerer det andre, eller de andre. I et opprinnelsessagn fortelles det nettopp om hvordan Adam og Eva deler sine barn i to grupper, ja noen blir gjemt bort fordi de er fine nok til å vises fram for Vårherre. Disse bortgjemte barna blir de andre, de som ligner oss, men som aldri får bli en del av oss. Med dette antar jeg at vi, dessverre, har et iboende behov for å kategorisere mennesker som «de andre».
Sagntradisjon har en forbindelse til kristendommen, det er en kristen tro som danner topologien rundt sagnene, som kontekstualiserer sagnene. Synet på hvem som er de andre er en konstruksjon hvor en religiøs tro spiller inn, slik jeg tolker sagnene. Sagnene billedgjør en frykt, det er symbolspråk som ordlegger det vi frykter.
Som sagt, kan det være at tre mord blir for voldsomt for et slikt prosjekt, men det er der jeg nå er, så gjelder det å skape en sammenheng hvor det føles naturlig at tre mord oppstår.