Neida, jeg skal ikke si at det var så ille, men det bar preg av at ”mye vil ha mer”, så vi øste på med virkemidler som i en dårlig splatter/thriller/skrek film.
Forestillingen baserte seg på følgene historier: Dheeg Dheer fra Somalia, Golem – jødisk historie fra Tsjekkia, Kali og hodene fra India, Vakre Vasilisa fra Russland, Leviathan – flere kilder og Ka Moho Ali fra Hawaii. Musikken var en blanding av rock/elektronika og klassisk musikk. I tillegg ble det brukt lydbilder. Scenografien ga et preg av å være på kafe, tre store kurver fylt med linser og bønner ble brukt til både lydbilder og objekter. Litt sånn i tide og utide.
Elevenes tegninger var en del av scenografien. Tegningene hadde de forberedt på forhånd. Det var kanskje det fineste med hele forestillingen. I tillegg til dette var forestillingen alt for lang: 50 og 35 minutter.
Noe av hensikten var at elevene skulle få fortellinger de selv kunne formidle videre, men det var jo fortellingene for kompliserte til, i tillegg var de delt i to. Så elevene fikk en halvdel tidlig i programmet og resten av fortellingen senere.
Du kan jo si at forestillingen ikke ble solgt videre i DKS. Sa jeg at et valthorn ble hovedpersonen? Valthorn er nok i en skolesammenheng, opplevd som et korpsinstrument. Elevene som selv gikk i korps, ble opptatt av instrumentetbruken under forestillingen. Jeg vet ikke om de fikk med seg fortellingene.
Mine lagspillere gjorde en kjempejobb for å følge mine avanserte ideer, Line og Trine eller Trude som egentlig heter sto tappert i det. Og dessuten er de jo dyktige.
Vel, vel, man lærer av det man engang har utsatt seg selv og andre for.
Elevenes tegninger var kjempefine.