Mandag møttes Tze Yeung og jeg over zoom, alltid fint å møte denne dyktige komponisten. Det var vårt første møte i prosjektet Monstermyter for de minste. Det er alltid et slags ork med å komme i gang med et nytt prosjekt. Hvordan kaste den første steinen, for å kanskje si det på en litt brutal måte. Uttrykket kommer fra bibelen, hvor en kvinne skal steines og Jesus sier at den som er uten synd, kan kaste den første steinen. Så, ja uheldig å bruke det uttrykket i denne sammenhengen. På en annen side, fortellingen vi arbeider med, handler også om stein, kanskje derfor uttrykket kom til meg. Hrugne – jotnen i fortellingen – er av stein og han bærer et steinskjold og han kaster en stein mot Tor.

Uansett, et prosjekt kommer i gang med masse motstand, noe nytt skal fødes med de smertene det innebærer. Vi skal bevege oss inn i en fiksjon som ligger langt unna oss selv, men som likevel skal adressere følelser vi har. Fortellinger har en unik rolle når det kommer til å forstå en emosjonell prosess (Habermas, 2019, s. 9). Spesielt fiksjonelle fortellinger er et sted hvor vi kan øve på å forstå komplekse situasjoner som fremkaller vanskelige følelser (Habermas, 2019, s. 10). Gjennom å lytte til en fortelling, kan lytteren få kompetanse i å se hendelser fra ulike perspektiver (Habermas, 2019, s. 12).

Myten vi tar utgangspunkt i skal tematisere frykt i ulike situasjoner eller faser og hvordan vi kan håndtere det vi frykter. Både jotnen Hrugne og guden Tor går inn i en situasjon de begge angrer på og frykter og begge reagerer å fysisk til angrep på den andre. Jeg har selv kjent på følelsen, som sikkert du også, at man blir så redd at man blir for eksempel fryktelig sint.

I prosjektet nå, er vi i en fase hvor vi skal legge et grunnlag for poetikken i forestillingen.

Kilde
Habermas, T. (2019). Emotion and Narrative Perspectives in Autobiographical Storytelling. Cambridge: Cambridge University Press.