Jeg har for lenge siden skrevet om kronotoper her på bloggen, et begrep – en metafor – utviklet av Mikhail Bahktin. Kronotop er oversatt til tidrom (ja, uten en S). Det lydlige skapt av Tze Yeung gjør helt klart noe med opplevelse av sted, det former et landskap. Det gjør også noe med opplevelsen av tid. Lydbildet så langt, som myten i seg selv, har en referanse i mytisk tid, altså en tid hvor alt kan skje, hvor det skjer en skapelse. Lydene er uten direkte mimetisk referanse, de er abstrakte og skaper stemninger. Selv opplever jeg ofte dette som en styrke og det er nettopp fordi tiden ikke kan settes som gjør det mulig å la en myte framstå som en metafor for noe i vår samtid. Myten om Tor og Hrugne forteller om frykt, og det å gå for langt i for eksempel en konflikt.
For å forstå en kronotop, må man forstå hvordan elementer blandes. Et rom eller et sted består av karakterer, gjenstander og setting. Tid er (med mer) hvordan handlingene gjør seg tilkjenne og dette i kombinasjon danner en kronotop. Så et lydbilde i seg selv er ikke nok til å danne en kronotop, karakterer må inn og stedet må konkretiseres. For Bahktin var det viktig at det ble dannet noe i mottakeren, kronotopen skaper et bilde i lytteren. Det er selvfølgelig det lydlige med på å styre, lydene gir rammer til og forsterker de bildene lytteren skaper i sin indre forestillingsevne.
Mitt bidrag inn i prosessen er nå å skape tekster som gjør at komponisten kan arbeide videre med sitt kompositoriske bidrag. Jeg arbeider som vanlig ikke lineært, men med faste scener. Disse scenene trekker jeg. Det vil si at jeg på forhånd har skrevet ned faste scener, det vi si scener du mer eller mindre finner i alle fortellinger, og trekker hvilken scene jeg skal arbeide med, slik som væpning, kamp, måltid og lignende.
Jeg skulle jo ut i barnehager og prøve ut, men det har foreløpig (på grunn av pandemi) blitt utsatt til april.