Kilde: Molbohistorier gamle og nye
Noen molboer gikk over en bro i følge. En av dem kalt Jokum fikk høre at det klukket nede i vannet, han trodde det var en som holdt på å drukne. Han lente seg ut over rekkverket og så sitt eget speilbilde. ”Det er en der nede,” ropte han. De lente seg over rekkverket alle sammen: ”Nei, det er jo mange!” De for ned fra brua og ville redde de stakkarene som holdt på å drukne. Men nede ved elvekanten kunne de ikke se noen; de måtte ha druknet. ”Stopp,” sa Jokum, ”jeg flyr opp på brua en gang til og ser etter om det ikke er noen igjen.”
Noen molboer gikk over en bro i følge. En av dem kalt Jokum fikk høre at det klukket nede i vannet, han trodde det var en som holdt på å drukne. Han lente seg ut over rekkverket og så sitt eget speilbilde. ”Det er en der nede,” ropte han. De lente seg over rekkverket alle sammen: ”Nei, det er jo mange!” De for ned fra brua og ville redde de stakkarene som holdt på å drukne. Men nede ved elvekanten kunne de ikke se noen; de måtte ha druknet. ”Stopp,” sa Jokum, ”jeg flyr opp på brua en gang til og ser etter om det ikke er noen igjen.”
Han så den samme han hadde sett før: ”jo, det er en der!” Så stupte de ut i elva alle sammen for å redde stakkaren før det ble for sent.