Klokken tre i natt måtte vi opp. Isak skulle til Roma med klassen. Et tettpakket program med blant annet generell audiens hos paven. Vi vandret til Oslo S i stille gater og behagelig temperatur mens det langsomt ble lysere. På togstasjonen klarte Isak å gå fra kofferten sin og jeg tenker med skrekk og gru på hvordan det skal gå i Roma.
I vår leilighet bor nå Daniel og Alexandras leilighet, i pappesker. Deres leilighet er ennå ikke tømt. Hver gjenstand tar tid å pakke ned, for hver ting har en fortelling som må fortelles. Så vi lytter, før den forsvinner ned i en eske eller veske.
Nå må jeg sitte pal foran datamaskinen og sørge for at selvangivelsen blir levert. Kvier meg til kvitteringene som regnes inn. Men i mellom tallene, kan jeg se på pappeskene og smile sørgelig