Kilde: Islandske folkesagn og æventyr ved Margrethe Løbner Jørgensen

En høst bega seks menn seg opp fjellene for å finne sau som var savnet. Deres fører var sterk og modig. De kom til de fjerneste steder og som de søkte, ble de overmannet av en snøstorm, så de gikk seg vill og visste ikke hvor det bar hen. De gikk lenge og merket at det gikk nedover. De nådde en liten dal hvor de fant en gård og banket på.

En stygg gammel mann med et ondt uttrykk kom til døren. Han sa at det var nytt at mennesker søkte hans bolig og betraktet dem med et uvennlig blikk. Føreren tok ordet og fortalte hvordan det hang sammen med deres reise. Han trenge seg nå inn og hans reisefølge fulgte han uten at den gamle tillot eller forbød det.

Da de hadde sittet en stund ble det brakt fram kjøtt på et fat. Det var en ung kvinne som vartet opp, hun så nedslått ut. Den gamle sto i døren og fulgte med. Hun hvisket med lav stemme: ”Spis av den siden som vender fra dere.” De mente å se at på den ene siden var det fårekjøtt, men på den andre var det menneskekjøtt. Etterpå tok kvinnen av bordet og hjalp dem av med det våte tøyet. Igjen sa hun med lav stemme: ”Ta dere i akt. Behold klærne på og ikke sov.”

Om natten var det måneskinn. Føreren som i en seng som det alt skygge over; han sa til sine venner at hva en som hendte så måtte de ikke røre seg før han kalte på dem. En liten stund etter at de var gått til ro kom den gamle mannen inn. Han gikk til den første sengen, stakk hånden inn på den sovnedes bryst og sa: ”magert bryst, kraftløst.” Slik gikk han fra seng til seng og mumlet det samme for seg. Til sist kom han til førerens seng og da han hadde befølt hans bryst, sa han: ”Fett bryst, mot i barm.” Deretter gikk han til et hjørne, grep en øks og vente seg mot førerens seng. Denne forsto hva som ville skje og kom seg ut av senga i en fart og den gamle hugget rett ned i den tomme senga og øksen falt ut av hånden hans. Føreren grep øksa og rettet den mot den gamle som skrek høyt: ”I djevelens navn, opp mine tolv.” Føreren knuste den gamles hodeskalle og ropte: ”I Jesu navn, opp mine seks.” Nå åpnet en lem i gulvet seg og et mannehode kom til syne; føreren hugget hodet av og slik drepte han de tolv sønnene i kjelleråpningen.

Så fant de den unge kvinnen som hadde gitt dem mat. Hun kunne fortelle at hun var en bondedatter som den gamle hadde stjålet og ville tvinge å gifte seg med den eldste av sønnene. Men hun følte så stor avsky mot dem, spesielt for de drap og åt mennesker. Store verdier var det på stedet og mange sauer i dalen.

Føreren ble tilbake hos den unge kvinnen, mens de andre dro. Hun var for svak å reise nå. Sammen skulle de passe på sauene gjennom vinteren. De andre dro hjem.

På våren kom de to andre etter. Føreren giftet seg med kvinnen med hennes fars samtykke. Han tok med alle verdiene og bygde en stor gård og levde lenge og lykkelig.

Comments

comments