Da er foreløpig siste episode ute i serien «Mimesis i Krise». Dette har vært en heftig og lærerik prosess, hvilket jeg skal komme tilbake til i senere innlegg. Nå må erfaringene og dataene få lov til å «synke» litt. Men en ting, kan jeg si, at det var altfor mye arbeid over en for kort tid, hvilket er viktig funn. Å forflytte seg til et digitalt medium, handler ikke kun om å slå på opptakeren, så går det av seg selv. Materiale skal finnes, settes sammen, øves på, det skal gjøres flere opptak og prøve episoder, som diskuteres med kreativ partner, så skal det redigeres og legges ut.
Det er tre episoder som ligger ute.
Om du er på mobiltelefon, gå til lenkene under lydfilene, da det er vanskelig å høre filene gjennom nettleseren.
Den første episoden handler om døds øyeblikket til min sønn og hovedfortellingen er hentet fra Volsung sagaen. De to fortellingene kontrasterer hverandre, samtidig som de har likhetspunkter.
Det handler ikke om mine tårer
Episode to har en fortelling fra Hrolf Krakes og hans kriger saga. Det autobiografiske materialet er fra da jeg var barn. Begge fortellingene tar opp vold mot kvinner, om enn på ulike måter.
Er jeg ikke menneskelig nok for deg?
Den foreløpige siste episoden er kalt «Noen ganger husker jeg fru J.» og handler om da jeg gikk på videregående skole. Hovedfortellingen her er Volsetåtten. Her tar jeg for meg et vidt spenn av erotikk.
Noen ganger husker jeg fru J.
Etter at du har hørt på episodene, setter jeg pris på om du kan svare på korte spørreskjemaer som det ligger lenke til under hver episode, bortsett fra den første, da det er nok besvarelser der.
Dette er et forskningsprosjekt og svarene dine vil hjelpe meg bedre å forstå overgangen fra her og nå forestilling til et digitalt medium.
I prosjektet samarbeider jeg med den britiske dramaturgen og forskeren Paula Cruthclow. Disse episodene er støttet av Federation for European Storytelling.
