Mimesis i krise – erfaringer og tips knyttet til innhold

Nå er andre episode ute i dette prosjektet. Jeg vil skrive litt om erfaringene så langt og kanskje komme med noen tips. Innledningsvis vil jeg si at erfaringene strekker seg lengre enn dette prosjektet, jeg begynte med disse forunderlige lydkonseptene da koronaen satte inn og vi ble isolerte. Men det er i dette prosjektet kan jeg begynne å begrepsliggjøre erfaringer.

Først kan jeg si noe om materialet eller innholdet. I utgangspunktet, og noe jeg har holdt på med en stund nå, henter jeg materialet fra tre ulike typer kilder som på en måte representerer ulike språklige områder og tankemodeller. Hovedkilden er det tradisjonelle, altså det vi regner som opprinnelige muntlige kilder. Jeg begynte med folkeeventyr, nærmere bestemt undereventyr, men jeg opplevde det som vanskelig å arbeide med, to ulike krav til former gled ikke helt sammen. Det gikk opp for meg at undereventyr er i sin form situert til den muntlige situasjonen med en lytter tilstede i her og nå konteksten. Undereventyr er like mye form som innhold og om jeg endret formen for mye, tok jeg underet vekk for å si det på den måten.

Jeg gikk over til det norrøne, her er det uansett mye ugjort, det er lett å overføre til vår tid og det er mye å ta av. Da Paula og jeg under denne perioden er under tidspress, vi skal lage tre stykker innen 31. mai,  har jeg måttet velge fortellinger jeg kjenner til, samtidig som jeg ikke ønsket å velge noe som var allerede en del av mitt repertoar. Dette materialet har også styrt hva jeg har valgt av autobiografiske narrativer, de er kanskje ikke fulle personlige fortellinger alle sammen, men løsrevede erindringer som jeg bearbeider til minner og litt mangelfulle narrativer.  

Når det gjelder det teoretiske, er det et systematisk språk og jeg har prøvd å forholde meg uformelt til det for å gjøre det litt lettere i formen. Det skal sortere det andre materialet og kaste en utenfor blikk på fortellingene som jo kommer fra innsiden.

I tillegg ønsket Paula små dokumentariske snutter inn, så jeg har tatt med meg mikrofonen til ulike steder i nærområdet og fanget opp lyder som jeg kan bruke inn i den enkelte episoden. Samtidig har jeg forklart om hvorfor jeg befinner meg der jeg er.

 Jeg setter det sammen for å skape forunderlige brudd, og dette er noe jeg diskuterer mye med Paula om, som blir en god djevelens advokat.

I denne episoden har jeg hentet det tradisjonelle materialet fra fornaldersagaen: Hrolf Krakes og hans krigers saga. Her er følgende utdrag fra fortellingen:

Det fortelles at en julaften da været ute var dårlig, og kong Helgi lå i senga, så ble det banket forsiktig på døra. Han tenkte nå at det var ikke særlig kongelig å la stakkaren der ute bli der, når han kan tilby ly, så han gikk nå og åpnet døra. 
   Han ser at det er kommet et fattig og fillete et, som sa: «Vel har du nå gjort, konge,» og siden gikk inn i skuret. 
   Kongen sa: «Ta halm og bjørnefellen over deg, så du ikke fryser.» 
   Det sa: «Lån meg senga di, herre, for jeg vil hvile hos deg, fordi livet mitt er avhengig av det.» 
   Kongen sier: «Ikke har jeg lyst til dette, men om det er slik som du sier, så ligg her ved sengestokken i klærne dine; det vil ikke skade meg.» 
   Hun gjør nå dette og kongen snur seg fra henne. Et lys brant i huset og etter en stund så skotter han over skulderen mot henne. Da ser han at der ligger en kvinne så vakker at han ikke syntes han hadde sett noen vakrere kvinne. Hun hadde en silkekjortel på seg. Han snur seg da raskt og ser blidt på henne. 

Du kan høre episoden her eller her.

Etter episoden, setter vi pris på om du fyller spørreskjema her.

Støttet av Federation for European storytelling