Mimesis i krise var et prosjekt gjennomført våren 2020. Prosjektet var en reaksjon på nedstengingen av Norge mars 2020. Snart tok fortellere til å formidle gjennom digitale medier, gjerne i form av live strøming på Facebook.
Dette prosjektet gikk ut på å skape ti lydfortellinger for mediet Podkast, hvor målet var å se på hvilke virkemidler som skal til for å skape en helhetlig kunstnerisk opplevelse når lytteren ikke er tilstede i samtid og rom. Med estetiske virkemidler mener jeg her bevisste valg som blir gjort for å fremme en kunstnerisk identitet.

Muntlig fortellerkunst er en levende, kontekstualisert og situert hendelse påvirket av de som er tilstede (Lwin, 2010). Soe Marlar Lwin kaller det «formal Storytelling» eller formell muntlig fortellerkunst som jeg velger å kalle det her, for å skille det fra andre muntlige aktiviteter (Lwin S. M., 2020). Formell muntlig fortellerkunst er gjennomført av en utdannet eller profesjonell forteller for et publikum som vet at de kommer til en fortellerforestilling (Lwin S. M., 2020). Fortellerens kunstneriske identitet er sterkt knyttet til denne nærværende hendelsen (Sobol, 1999).
Hans Ulrich Gumbrect understreker viktigheten av nærværet i en tid da kunnskapen er fortolkningsbasert (Gumbrecht, 2004). Gumbrecht operer med begrepet “presence” i betydningen av å ha et romlig forhold til verden og dets gjenstander. Dette nærværet skaper intense øyeblikk som tilsvarer Maurice Merleau – Pontys begrep «the flesh» som kan forstås som den levende kroppen, motsatt den objektive, det er den kroppen som ser, føler, smaker og lignende (Merleau – Ponty, 1968, s. 54). I møte med en estetisk erfaring oppstår det et spennings forhold, en svingning mellom nærvær og mening (Gumbrecht, 2004, s. 110).

Fortellere i Europa har i vår tid skapt seg et levebrød gjennom internasjonale turneer og festivaler (Carmelo, Dahlsveen, Gerard, Mørch, & Patrix, 2018). Med korona-krisen antas det et paradigme-skifte som kanskje vil føre til en redefinering av fortellerens kunstneriske identitet som en omreisende og «situert» kunstner. Det ledet fram til spørsmålet:
Hvilke utfordringer, betenkeligheter og virkemidler fordrer nærvær av mimesis når muntlig fortellerkunst forflyttes til digitale plattformer?

I den muntlige fortellerkunsten gjør jeg et skille mellom diegesis og mimesis forenklet kan man si at diegesis er det fortalte, mens mimesis er grepene man tar i bruk for å levendegjøre materialet, for å skape nærvær i den situerte hendelsen. Forflytning referer til Richard Schechners begreper transformed og transported (Schechner, 1981), hvor det i muntlig fortellerkunst handler om å forflytte lytterne mellom et fysisk rom og et imaginært landskap.

Den første episoden omhandlet det å miste noen. Jeg fortalte om da Daniel døde og tok også med en del fra Volsungsagaen. I tillegg hadde jeg med teori som omhandlet minner. Opptaket ble gjort på badet hjemme, noe som dessverre ga en spesiell klang. Dette var også før jeg gikk til innkjøp av en mikrofon som egnet seg å fortelle inn i. Lydene som skapte lydbilder hadde jeg selv gjort opptak av. Episoden bærer preg av at jeg er nybegynner noe som fører til det man kan kalle overflate problemer, altså at jeg får ikke designet et godt lydbilde. Jeg eksperimenterer heller noe som kan gjøre at man blir forvirret.
Du kan høre første episode her.

Jeg er nå i en fase hvor jeg skal samle dataene og skrive noe vettugt om prosjektet.

Comments

comments