Mimesis i krise blogg – en videreutvikling

Nå har jeg vært så heldig at Oslo kommune har støttet prosjektet med fortelling på Podkast. Denne søknaden ble riktignok sendt før jeg søkte og fikk støtte fra Federation for European Storytelling, men i prinsippet er opplegget det samme. Innholdets kontraster vil fortsette der jeg blander teori med norrønt, tradisjonelle fortellinger, autobiografi og dokumentariske innlegg med minner som fokus. I første runde oppdaget vi sted og lokalisering som et viktig element, det skal jeg fortsette med, men denne gangen blir det tematiske innholdet tid. Jeg kaller runde nummer to for «å beskue tiden». Tiden påvirker minner, og temporalitet, altså hvordan du behandler tid i innhold og uttrykk er også viktig.

 Den første episoden som jeg nå arbeider med, vil ta for seg begynnelser. I denne episoden skal jeg på et eller annet vis komme fram til kairos.

Kairos handler om å være på rett plass til rett tid.

«Etymologisk kjem kairos av krinô som tyder ‘å skilje ut’. Det heng óg saman med verbalet kreiô, å skjere, kløyve, dele, og etymologisk også i slekt med nemningane krise, kritikk, ømtålig punkt. Kairos er eit kritisk punkt, eit tidspunkt av spenning og konflikt, eit krisetilfelle. (Nyrnes, 2002, s. 157)»

Begrepet refererer også til hvordan en situasjon – gitt tid og sted og publikum – bestemmer hvilke ord som kan ha innvirkning og hvilke som ikke kan. For eksempel en dreven foredragsholder er

følsom for den stadig skiftende naturen i en situasjon og vet at et tidspunkt er kritisk: Det er et passende øyeblikk når bestemte ord kan være effektive og treffende (Erickson, 2015).

Tradisjonelt tolkes kairos som en «flytende mulighet», denne tolkningen av kairos antar at tiden er forbigående, noe som impliserer at handlingsmulighetene er midlertidige. Kairos er rammet inn av begrensninger som former et endelig øyeblikk. I gresk mytologi er Kairos Zevs yngste sønn. Han er avbildet som en flyktig, ungdommelig mann med en hårlokk som henger fra pannen. Han har vinger på skuldrene og hæler og det ser ut som om kroppen hans er i konstant bevegelse. Hans armer vises vanligvis strukket ut foran ham mens han balanserer et par vekter. Skildringen illustrerer hans flyktende natur; kairos må gripes før det forbi og over (Crosby, 2013).

Kairos kontrasterer Kronos, som er kronologisk tid, eller lineær tid og som er definert av dens mengde i stedet for dens kvalitet. For de klassiske retorikerne var kairos et middel til å forstå når, hvor og hvordan en bestemt diskurs skulle iverksettes (Crosby, 2013).

«I ulike former for antikk litteratur er khronos konstratert med kairos, der khronos står for det varige og periodiske, medan kairos er høvet, tilfellet, augneblinken (Nyrnes, 2002, s. 135)»

Nyrnes hevder at kairos og kronos er avhengig av hverandre. Kairos og khronos er

«relasjonelle storleikar som alltid må tenkast i forhold til kvarandre. Dei finst samtidig. Khronos finst aldri utan som ei del av kairos, khronos er all-tid også nåtidig. Og omvendt er kairos aldri historielaust. (Nyrnes, 2002, s. 157)»

Kairos handler ikke bare om tid, det handler også om å forstå det romlige med det kroppslige tilstede. I Homers verk Iliaden handler kairos om at en pil skal treffe et bestemt sted på kroppen. Og i verkene til Aischylos og Euripides handler kairos om kroppen i kamp. Hensikten er at et våpen skal påføre mest skade. Hos historikeren Hesiod brukes begrepet i forbindelse med jordbruk, riktig årstid for å plante, dyrke og høste avlinger og frukt. Det indikerer også riktig sted for å plante en bestemt avling eller en frukthage (Boer, 2013).

Innenfor muntlig fortellerkunst, kan begrepet kairos aktiviseres på flere måter, både som et estetisk element, men også som noe som er relatert til innhold. Jeg tenker på første gang, alle de første gangene vi har opplevd og som vi kan fortelle fra, som første dag på skolen, første kyss, første reise, første kjæledyr og lignende. En første gang er befestet både i tid og på sted.

Hvilken første gang husker du best?

Kilder

Boer, R. (2013). Revolution in the Event: The Problem of Kairós. Theory, Culture & Society 30(2), 116–134.

Crosby, R. B. (2013). Cathedral of Kairos: Rhetoric and Revelation in the “National House of Prayer”. Philosophy and Rhetoric, Vol. 46, No. 2.

Erickson, T. (2015). Creating Kairos. INTERACTIONS.

Nyrnes, A. (2002). Det didaktiske rommet Didaktisk topologi i Ludvig Holbergs Moralske Tanker. Bergen: Universitetet i Bergen.