Mennesket og dyrene

For lenge siden var alle dyrene samlet. De hadde fått høre at Gud skulle skape en skapning som ville overgå dem alle, nemlig mennesket. Likevel mente dyrene at de hadde noe som mennesket aldri ville få og som mennesket alltid ville beundre dyrene for. Dyrene tok til å skryte om sine egenskaper. Hesten sa at mennesket alltid ville beundre dens skjønnhet, løven dens styrke, elefanten dens størrelse også videre. Midt opp i alt dette hørte dyrene en liten stemme som sa: – Jeg har også noe som menneskene alltid skulle ønske de hadde. – Hvem sa det?, sa dyrene og kikket seg omkring. Midt i blant dem fikk de se en liten snegle. Dyrene lo og sa: -Du lille stygge ting, hva er det du har som menneskene alltid vil lengte etter. Med sin spinkle stemme svarte sneglen: – Tid.