Vandresagn
Det var en jente som hadde en hund. Når hun gikk og la seg om kvelden, pleide hunden også å legge seg på et teppe helt inntil sengen hennes. Hvis hun våknet midt på natten, pleide hun å strekke hånden ned og la hunden slikke fingrene. Da følte hun seg alltid trygg og sovnet snart igjen.
En natt våknet hun av en lyd i rommet. Hun strakte ned hånden, og da hunden slikket fingrene, ble hun rolig og sovnet igjen.
Hun våknet om morgenen og så at hunden ikke lå på teppet som den pleide. Men hun tenkte ikke nærmere over det og gikk ut på badet for å vake seg og pusse tennene. Der ble hun møtt av et forferdelig syn. Hennes kjære hund lå død på gulvet med avskåret strupe. Og på veggen hadde noen skrevet med blod: ”Mennesker kan også slikke!”