I en by kalt Vijaynagar var det kjent at om mannen ved navn Ramaya var det første du så om morgenen ville det få konsekvenser for resten av dagen. Om du var så uheldig ville du ikke kunne spise den dagen. Derfor var det slik at alle prøvde å unngå å møte Ramaya om morgenen.
Kongen Krishnadeva Rai fikk høre om dette og ville prøve det ut selv. Han ba derfor Ramaya om å komme til palasset som gjest og ba han også om å overnatte i et rom ved siden av kongens soverom.
Da kongen våknet neste morgen, gikk han straks inn i siderommet og så på Ramaya. Etter å ha gjort unna noen ærender, gikk kongen til spisesalen for å spise sitt første måltid for dagen. Maten kom rykende varm. Men da kongen hadde forsynt seg med den første biten fikk han øye på en flue i maten. I avsky forlot han matbordet. Og da mat ble servert for andre gang, hadde kongen mistet sin appetitt. Kongen var ikke istand til å spise i det hele tatt den dagen.
Dette overbeviste kongen om at Ramaya enten var forhekset eller en demon. Og den sinte kongen ga ordre om at Ramaya skulle dømmes til henging. På den tiden var kongens ord en lov. Soldatene kunne ikke annet enn å ta med Ramaya til galgen. På veien traff de på Tenali Rama. Han hadde hørt fortellingen om den dømte mannen og gikk bort og hvisket noe i Ramayas øre. Ramaya nikket før han ble ført videre.
Da soldatene spurte etter Ramayas siste ønske, sa han at han ønsket å gi kongen en beskjed og han ba om å ikke bli hengt før han hadde hørt kongens svar.
Beskjeden var følgende ord: Det kan være at det er sant at man mister appetitten om mitt ansikt er det første man ser om morgenen. Da er det også sant at om kongens ansikt er det første man ser om morgenen, er man et fordømt menneske. Så hvem er den største demonen, kongen eller meg?
Kongen ble forbauset over denne beskjeden og han skammet seg. Han ga ordre om at hengingen skulle stoppes. Ramaya fikk komme til kongen og der fikk han gaver. Kongen ba Ramaya om å ikke fortelle denne hendelsen til noen. Kongen var sikker på at folket i byen ikke ønsket en demon som hersker.