Norsk eventyrbibliotek bind 6
Olav Tjønnstaul fortalte denne fortellingen som ble nedskrevet 1910.
Det var en mann som hadde så mange barn og da han ikke kunne fø dem lengre spikret han sammen en kiste og la dem i og ga niste med dem i kisten og satte den bort i skogen. Så etter en dags tid, så ble gutten så sulten at han tok kniven og ville borre seg ut. Det nytter ikke, sa jenta. Vi dør om vi er igjen her, sa gutten. Så han borret og borret til han fikk hull og han kunne spenne opp kisten. Nå vil jeg til gygregården og stjele noe mat jeg, sa han, så ligger du igjen her.
Så stjal han brød i buret til gygra. Hva er det rusker i mitt bur, sa gygra. Den er en liten mus, sa han. Det får så være, sa gygra. Så kom gutten til skogs til søsteren sin med både det ene og det andre, så levde de godt, de levde herrens velsignede dager. Men så var maten slutt og gutten ville av gårde igjen og nå ville hun være med,.
Nei, det kan du ikke sa, som første gangen. Tredje gangen ville han også av sted og da ville hun være med. Om du ikke er stille, sa gutten, da blir vi tatt. Det lovet hun.
Da de kom til buret tok gutten til å ruske i sekken sin igjen. Hva er det som rusker i buret mitt nå. En liten mus sa gutten, så får de tvære sa hun. Ha ha ha ha, sa jenta.
Uhuuu sa gygra og så tok hun dem. Hun satte gutten i et rom for å fete han og søsteren skulle passe på han.
Skjær nå av han den lille fingeren hans, la meg kjenne om han er feit, sa hun. Jenta tok en løvkvist. Hu, gud bevare meg, han er tørr ennå, sa hun. Så gikk det åtte dager. Skjær nå av den andre fingeren sa hun. Så hadde hun en gris gygra. Skjær av griserumpa, sa gutten til søsteren sin.

Ja, nå er han tålelig feit, sa hun gygra. Nå vil jeg søsteren min etter kniver, nå vil jeg snart slakte han, sa hun.
Men nå må du gjøre alt jeg ber deg om og siden skal du være tjenestejenta min, sa hun. Ja det lovet jenta og gygra reiste. Da sto jenta å tura og gråt. Da kom den en fremmed mann på to staver. Jeg skal hjelpe dere, jeg sa han. Utenfor står det en flis, og det skal du ta. Det kan bli stort som et skip og så lite som du vil ha det. Jo mer du laste r på, jo mer tar det. Lat på gull og sølv. Jo mer de lastet på jo mer fikk de plass til. Så ba de skipet om å gå til stua til moren og faren deres og det gjorde det. De trodde det var en stjerne som hadde falt ned fra himmelen. Her er vi, sa gutten. Nå skal vi slippe å sulte i hjel. Og da hadde de mye av alt slag og de visste ikke hvor de skulle gjøre av alt. Men da gygra kom hjem og så hvordan det sto til, ble hun så vond at hun fløy i den røde flintstein.

Comments

comments