En mann hadde en eneste katt. Denne katten elsket han over alt. Han ga katten den beste mat og børstet hennes pels hver dag. Hver dag når mannen kom hjem fra arbeid, sto katten der med halen i været. En dag da mannen dro til arbeid, falt katten ned på sine kattepoter og ba til sin kattegud – Afrodite. Hun ba om at hun måtte få gjøre noe til gjengjeld for mannen som hadde gitt henne så mye godt.
Da mannen kom hjem fra arbeid og skulle til å åpne døren, ble den brått åpnet opp. Der, i døråpningen, sto en vidunderlig vakker kvinne og før mannen fikk reagert, dro hun han inn. Hun tok hans jakke og hang den opp, hun satte han ved spisebordet og serverte en god rett. Hun børstet hans hår og dro han inn på soverommet. Hun fjernet hans klær og deretter sine egne. Så elsket de – til de sovnet. Alt dette hadde Afrodite sett, og hun tenkte:” Hm, jeg lurer på om hun har noe av sin kattenatur igjen?”
Midt på natten bråvåknet mannen, hun lå ikke i sengen. Han satte seg opp og så seg om i rommet. Der ved vinduet sto hun, han så henne i månelyset som strømmet inn. Han så de lange bena, hoftene, den smale midjen, de duvende brystene, den lange halsen, det runde ansiktet. Men der i munnviken, så en han en sprellende musehale.