Kilde: Fridtjof Nansen – Eskimoliv
Solen var en vakker kvinne og månen hennes bror, de bodde i samme hus. Hun fikk hver natt besøk av en mann hun ikke visste hvem var. For å finne ut av det, svertet hun sine hender med sot fra lampen. Hun strøk ham over ryggen.
Da det ble lyst viste det seg at det var hennes bror, den hvite reinsdyrs-pelsen var svertet og derav har månen flekker.
Solen grep en krumkniv og skar det ene brystet av, kastet det til ham og sa: «Hvis det er slik at kroppen min smaker så godt, så spis dette.» Så tente hun noe mose og løp ut. Mannen gjorde det samme, men hans mose sluknet og derfor lyser ikke månen like sterkt. De løp etter hverandre opp i luften og der er de ennå.
Månens bolig ligger ved sjelens vei til oververdenen, i den er det også et rom for hans søster solen.