En godværsdag var en rekke båter dratt ut for å fiske tidlig om morgen. Himmelen var klar og det så ut til å bli riktig godt sjøvær den dagen. Men en trollkjerring som hadde noe utestående med en av fiskerne, fremmanet et rasende uvær og det gikk ut på følgende måte: Hun satte en tjenestepike til å male på en tom håndkvern og ved siden av kverna satt hun et stort vannfat og opp i fatet en liten bolle fylt med børster. Da jenta hadde malt en stund, ba heksa henne om å gå ut og se om hun så noen skyer. Jenta kom tilbake og sa at det var ingen sky å se. Da måtte hun fortsette å male. Hun ble sendt ut i det samme ærend en gang til. Der i vest var det kommet en sky opp. Hun kunne ikke holde opp med å male, snart var himmelen overskyet og den verste storm i manns minne begynte å rase. Jenta ba om å få slippe å male, men det fikk hun ikke lov til. Tilslutt begynte bollen å dreie rundt seg selv oppe i vannfatet, og børstene fløt ut i vannet. Jenta ba om å få slippe mer.

Av de som dro ut den morgen, var det ikke mange båter som klarte seg. Og den mannen som uværet var tenkt på, var en av de som fikk reddet seg i land.

Kilde
Nicolaisjen, O. (1887). Sagn og eventyr fra Nordland Samlede af O. Nicolaisjen. Kristiania: B. E. Hallings boghandels forlag.

Comments

comments