Som forteller snakker jeg om å kunne lytte fram min egen historie, å lytte til min egen stemme gjennom andres ører. Som forteller og lytter, tror jeg vi er nødt til å kunne tåle stillhet. Det muntlige ordet fødes ut av stillhet. Vi assosierer stillhet fort med tomhet og for å dekke over dette sløser vi med ord og ordene finner ingen resonans fordi vi ennå ikke er beredt til å ta dem imot. Å lytte er også et fysisk anliggende. Høgskolelektoren Hildegunn Otnes sier i artikkelen ”Lytting – en av de ’fire’ store i norsk faget” (Hertzberg mfl.:1999) at lytting er en del av den muntlige aktiviteten slik lesing er en del av det skriftlige. Lytting er essensielt i den kommunikative prosessen. For at lytteren skal være en deltager, må lytting skje på flere nivåer: ”Skal lytting skje mest mulig effektivt, må det skje på følelsesplanet og fornuftsplanet og preges av en blanding av subjektivisme og objektivisme, nærhet og distanse.” (Hertzberg mfl.1999: 161). Aktiv lytting blir presentert gjennom lyttemarkører og tilbakekoblinger, men disse kan også misforstås. God lytting vil ikke nødvendigvis si at lytterne sitter stille som mus. Det finnes verbale lyttemarkører som støttende kommentarer (Hertzberg mfl.1999:171). Disse bryter ikke flyten i den muntlige aktiviteten, men støtter opp under. I en samtale er gjerne assosiasjoner og spørsmål en form for lyttermarkør. Når vi formidler noe muntlig er vi avhengig av lytterens fokus. Denne sårbare situasjonen kan fort føre til at formidleren mister fokus og kontakten med sitt materiale. Gersie sier:

The perceived quality of attention is assessed through careful observation of audience behaviour, which includes:
• Direction of gaze, exemplified by thoughts such as: Do they still look at me?
• Distractibility, including coughs, fidgeting, playing with objects, checking the time and body stretches and signs of boredom, such as yawning or nodding off (Gersie 1997: 115)

Andre ting som tar vekk fokus kan være at de ler uten at du ønsker å være morsom, de hvisker til hverandre, de ser på deg med vantro.

For å oppnå en lyttekvalitet, mener Gersie at du kan trene opp lyttere ved be dem om å notere seg følgene:

– Hvilke følelser vekker fortellingen i deg?
– Hvilke assosiasjoner får du?
– Hvilke andre fortellinger husker du når du lytter
(Gersie 1997)

I en gruppe er det lett å late som om man lytter: ”Social loafing is the tendency for individuals to expend less effort when working collectively in a group than when working individually.” (Gersie 1997:118) Derfor er det viktig å ha øyekontakt med sine lyttere.

Comments

comments