Kilde: Italo Calvino
Det var engang en konge som var ute og spaserte en dag. Mens han gikk slok, kom han til å finne en lus på seg. ”EN kongelig lus”, tenkte han, ”Den må respekteres.” Så isteden for å fjerne og drepe den, tok han den hjem til sitt kongelige slott og tok seg av den. Lusa ble feit, så feit som en katt, og tilbrakte hele dagen med å ligge i en stol. Så ble den feit som en gris, og lagt i en lenestol. Når den ble så fet som en kalv, ble den satt i kalvebingen. Men lusa fortsatte å vokse, så snart hadde den vokst ut av kalvebingen. Da fikk kongen slaktet lusa. Når lusa var slaktet, ble den flådd og skinnet ble hengt over tronen. Da sendte kongen ut en proklamasjon om at den som gjette hvilket dyr skinnet kom fra, skulle få hans datter i giftermål. Men den som gjettet feil, vill bli dømt til døden.

Ikke før beskjeden var ute, før det sti en lang kø med menn utenfor slottet. De gjettet og tapte. Bøddelen måtte arbeide dag og natt. Nå var det slik at kongens datter i all hemmelighet hadde en kjæreste. Hun fant ut hva slags dyr skinnet kom fra. Som om kvelden da hennes kjæreste som vanlig var under hennes vindu, sa hun med en lav stemme: ”Gå til min far i morgen, og si at skinnet kommer fra en lus.”
Men han hørte henne ikke helt. ”Fra en mus, sa du? En kjempe mus?”
”Nei, lus”, svare kongsdatteren, mens hun hevet stemmen.
”Pus?”
”Lus! Lus!”, skrek hun.
”Oh, jeg forstår. Jeg ser deg i morgen.” Og med det forlot han henne.

Men under vinduet holdt en pukkelrygget skomaker sin arbeidsbenk, og han overhørte hele samtalen. ”Vi skal nå se på hvem som gifter seg med deg”, sa han til seg selv, ”meg eller den unge mannen.” Og som et lyn, og uten engang å fjerne sitt verktøy, hoppet han opp og løp til kongen. ”Ærede, majestetiske konge. Jeg har den æren av å komme hit for å gjette hvor skinnet kommer fra.” ”Tenk deg nøye om”, sa kongen, ”Der er mange som har prøvd før deg, og du kjenner reglene for hvordan det går med dem som ikke klarer å gjette.”
”Vi får vel se da om jeg mister mitt også”, sa pukkelryggen. Kongen viste han skinnet. Pukkelryggen så nøye på det, luktet og lot som om han tenkte, grunnet og klødde seg i hodet. Så sa: Deres Majestet, jeg kan fortelle dem at det skal ikke mye anstrengelse til å kjenne igjen hvilket dyr dette skinnet kommer fra: det stammer fra en lus.”

Kongen ble overrasket av pukkelryggens klokskap. Men uten et ord, og fordi en kongens løfte er hellig, sendte han etter datteren. Straks hun kom, erklærte han pukkelryggen for hennes rette ektemann. Den stakkars jenta som var sikker på at hun skulle få sin kjære til mann, var fra seg av sorg.

Pukkelryggen ble konge og hun ble dronning. Men å leve med han tok fra henne all glede i livet. Hun ble trøstet av en gammel tjenere, som ville gitt alt for å se henne le igjen. En morgen sa hun til dronningen: ”Deres majestet, jeg så tre pukkelryggede klovner vandre gjennom byen, mens de sang, danset og spilte, og alle var fra seg av latter. Hva om jeg fikk de hit, slik at de kunne underholde deg litt?” ”Er du gal!”, sa dronningen, ”hva ville pukkelrygg kongen si hvis han kom og fikk se dem? Han ville tro at vi fikk dem hit for å gjøre narr av han.” ”Bekymre deg ikke!”, sa tjeneren, ”hvis kongen kommer, kan vi gjemme dem i kista.”

Slik ble til at de tre pukkelrygg klovnene dro til dronningen og underholdt hennes majestet. Dronningen lo slik hun aldri hadde ledd før. Men i midten av et nummer, ringte dørklokka høyt, pukkelrygg kongen var tilbake.

Tjeneren grep de tre pukkelrygg musikerne i nakken, kastet dem ned i kista og lukket den igjen. ”Ja, ja, jeg kommer”, ropte hun og gikk og åpnet for kongen. Så spiste de middag og gikk ut en tur. Neste dag hadde de besøk, og pukkelryggene var helt glemt. På den tredje dagen, sa dronningen til tjeneren: ”Forresten, hvordan gikk det med pukkelryggene?”. ”Ved guder”, skrek tjeneren, mens hun slo hånda i pannen, ”dem hadde jeg glemt helt. De er fortsatt i kista.” De åpnet kista med engang, men hva annet kunne de finne enn tre døde pukkelrygger. De hadde dødd av mangel på luft og mat, og så ikke helt gode ut. ”hva gjør vi nå?”, spurte den skremte dronningen. ”bekymre deg ikke. Jeg skal finne en vei ut av dette,” svarte tjenerinnen. Hun tok en av pukkelryggene og la han i en sekk. Så tilkalte hun porteren. ”Hør her, i denne sekken er det en tyv jeg drepte med et slag i det hav var i ferd med å stjele krone juvelene.” Hun åpnet sekken og viste porteren pukkelen. ”Ta sekken på ryggen, og uten at noen ser deg, kast han i elven. Du skal få godt betalt når du kommer tilbake.”

Porteren slang sekken på ryggen og dro til elven. Imens stappet tjenerinnen den andre pukkelryggen i en annen sekk og plasserte den ved siden av sengen. Porteren kom tilbake for å få betalt, og tjenerinnen sa: ”hvordan kan du forvete betalig, når pukkelryggen fortsatt er her?” ”Hva slags lek er det vi leker?”, spurte portneren. ”Jeg kastet han akkurat i elven!” ”Vel, her er bevis på at du ikke gjorde det godt nok. Ellers ville han vel ikke fortsatt vært her?” Han ristet på hodet og mumlet, så hev han igjen sekken på ryggen og gikk av sted. Når han for andre gang kom tilbake, hva annet skulle han finne enn sekken med pukkelryggen og tjenerinnen så sint som en okse. ”Vet du ikke hvordan man kaster noe i elven? Kan du ikke se at han er tilbake igjen?” ”Men denne gange band jeg en stein til han, før jeg kastet han ut i.” ”Bind to. Hvis jeg ser den sekken igjen, så ville jeg ikke bare la være å betale deg, men også slå helsa ut av deg”, sa den gamle tjenerinnen.”

Enda engang g tok porteren opp sekken, la den på ryggen, gikk til elven, bandt to store steiner til sekken og kastet pukkelryggen ut i elven. Han ble stående og passe på at den ikke fløt opp igjen. Så dro han tilbake til slottet. Mens han gikk opp slottstrappen, møtte han pukkelrygg kongen på vei ut. ”Det var som bare…”, tenkte han. ”Pukkelryggen har rømt igjen, og nå vil den gamle heksa helt sikkert slå meg helseløs!” Fra seg av raseri, grep han pukkelryggen om nakken og ropte: ”Du du … av en pukkelrygg, hvor mange ganger skal jeg kaste deg i elven? Jeg bandt en stein til deg og du kom opp, så bandt jeg to og her er du igjen! Hvordan kan det ha seg at du er så sta? Nå skal jeg fikse deg for godt!” Med det kvelte han pukkelryggen. Så tok han han i nakken og dro han til elven, hvor han bandt fire steiner til hans føtter og kastet han ut i elven.

Når dronningen fikk vite at pukkelryggen hadde fart samme vei som de andre pukkelryggene, overøste hun portneren med gaver: gull, edelsteiner, skinke, ost og vin. Og uten å nøle, giftet hun seg med sin kjære. Så var fra da av så lykkelig som man kan bli.

Comments

comments