Lusa som aldri ble mett

Dette er en fortelling jeg en gang fortalte sammen med en pakistansk musiker. Innsamleren av fortellingen er Naweed Amjad som også spurte om jeg ville fortelle fortellingen. Regleeventyret er fra Pakistan og er en variant av det norske regleeventyret Kjetta som var så fæl til å ete.

 

Det var en gang en hane og ei lus. En dag sa lusa til hanen:

            – Her er det alltid så lite mat. La oss flytte til et annet land!

            Hanen syntes det var en god idé, og de ble enige om at lusa skulle bake ti chapati. Fem til hanen og fem til seg selv.

            Lusa bakte ti chapati. Hun la dem på ryggen til hanen, så dro de av gårde. Da de hadde gått et stykke på veien, klaget lusa:

            – Hane! Hane! Jeg er så sulten!

            – Da kan du spise en av chapatiene dine, svarte hanen.

            Og lusa spiste en av chapatiene. Da hadde gått et stykke videre, klaget lusa:

            – Hane! Hane! Jeg er så sulten!

            – Da kan du spise din andre chapati, svarte hanen.

            Lusa spiste sin andre chapati. Da de hadde gått enda et stykke videre, klaget lusa:

            – Hane! Hane! Jeg er så sulten!

            Hanene svarte:

            –  Da kan du spise din tredje chapati.

            Lusa spiste sin tredje chapati.

 Slik fortsatte lusa hele veien. Først spiste hun sine egne fem chapati. Så spiste hun de fem chapatiene til hanen. Men like sulten var hun. Da de hadde gått enda et stykke, klaget lusa igjen:

– Hane! Hane! Jeg er så sulten!

            – Da kan du spise et av beina mine, sa hanen.

            Og sannelig gjorde ikke lusa det også.

De gikk videre. Hanen haltet på ett bein. Etter en stund klaget lusa:

            – Hane! Hane! Jeg er så sulten!

            – Da kan du spise det andre beinet mitt, svarte hanen.

            Lusa spiste det andre beinet.

Lusa og hanen fortsatte på reisen. Hanen rullet av gårde på veien helt til lusa klaget på nytt:

            – Hane! Hane! Jeg er så sulten!

            Hanen svarte:

            – Da kan du spise hele meg.

            Lusa spiste hele hanen og fortsatte alene på reisen.

Etter en stund møtte lusa en sau.

            – Pass deg, lus, sa sauen, – ellers tråkker jeg på deg!

            – Jeg har spist mine egne fem chapati og hanens fem. Siden spiste jeg hele den galende hanen. Du slipper ikke unna, du heller, svarte lusa.

           Dermed slukte hun hele sauen.

Lusa gikk videre og møtte ei geit.

            – Pass deg, lus, sa geita, – ellers tråkker jeg på deg!

            – Jeg har spist mine egne fem chapati og hanens fem. Siden spiste jeg hele den galende hanen og den brekende sauen. Du slipper ikke unna, du heller, svarte lusa.

           Dermed slukte hun hele sauen.

            Lusa gikk videre. Denne gangen møtte hun ei ku.

            – Pass deg, lus, sa kua, – ellers tråkker jeg på deg!

            – Jeg har spist mine egne fem chapati og hanens fem. Siden spiste jeg hele den galende hanen og den brekende sauen og den stangende geita. Du slipper ikke unna, du heller, svarte lusa.

          Dermed slukte hun hele kua.

Lusa gikk videre helt til hun kom til ei elv.

            – Pass deg lus, sa elva, – ellers drukner jeg deg!

            Ved elvebredden lå en treflåte folk brukte når de vasket klær.

            Lusa satte seg på flåten og sa:

            – Jeg har spist mine egne fem chapati og hanens fem. Siden spiste jeg hele den galende hanen og den brekende sauen og den stangende geita og den rautende kua. Du slipper ikke unna du heller, svarte lusa.

             Dermed drakk hun opp hele elva og la seg til å hvile på treflåten.

Etter en stund kom en mann for å vaske klær. Da han oppdaget at alt vannet var borte,

trodde han det var et digert uhyre som hadde drukket opp hele elva. Mannen ble så forskrekket at kleskurven glapp ut av hendene hans. Den datt rett ned på treflåten og traff lusa som lå der og ante fred og ingen fare. Lusa sprakk og elva rant ut av henne.

Nå kan klesvaskeren stå der og se på vannet sitt mens vi sitter her.