En fortelling fra Tunis
 
Selv om ”Julefortellingene” er over, skal jeg fortsette å legge ut fortellinger her på bloggen. Det skjer i forbindelse med at jeg rydder i mitt arkiv av fortellinger.

Det skjedde på den tiden da Noa bygget sin ark. Om natten kom det et villsvin og med sine huggtenner brøt løs en planke. 
 
Da Noa neste morgen kom for å fortsett arbeidet, fant han den ødelagte planken og reparerte skaden. Men neste morgen var planken igjen brukken, og slik fortsatt villsvinet å ødelegge. Noa ble sint og da han skyndte seg for å rette skaden, såret han sin hånd så den begynte å blø. Han laget et hull i jorden og lot blodet renne ned i hullet. Deretter dekket han hullet med jord og gikk bort.

Solen skinte på hullet og ut av hulen steg løven opp. Da villsvinet kom den natten, var løven der. Løven kastet seg over villsvinet og rev et stykke kjøtt fra villsvinets skulder. Siden den tid har løven jaktet på villsvin. 
 
Både villsvinet og løven fikk plass i arken, men på hvert sitt sted. På nøyaktig samme tid, nøs disse to. Løven nøs ut en katt og villsvinet nøs ut en rotte. Derfor jakter katten på rotta.