Ja, da tenker jeg ikke på at det er lusesesong, jeg husker det som en skrekk og gru følelse når helsesøster kom på besøk for å finkjemme vårt hår for lus. Så fikk jeg egne barn og erfaringen fra den siden. Uansett, det er ikke det som opptar meg. Nei, jeg har sansen for lopper og lus i fortellinger.

Deres konnotasjon og ikke minst størrelse, gjør at fortellingene får en slags storhet over seg på et makabert vis. Min fascinasjon for dette har jeg da klart å trykke opp i fanget på noen og enhver. For et par år siden arbeidet jeg med Catherine, Hanna og Marianne. De måtte også igjennom min hang til disse plagsomme innsektene.

Arbeidet vårt besto av å arbeide med ulike fortellinger når vi møttes og dette ”parret” vi med ulike begreper.

Arbeidet endte opp en liten fortellerstund for voksne. Der fikk jeg også trykket inn en fortelling om en loppe og en lus. Jeg syns selv fortellingen er ustyrtelig morsom, et regleeventyr.
Fortellingen er en variant av Hanen som falt i bryggekaret.

En liten lus og en liten loppe levde sammen. De brygget øl i et eggeskall, men så falt lusa ned i skallet og døde. Loppa begynte å gråte høylytt. Den lille dodøra spurte: ”Hvorfor gråter du lille loppe?” ”Jeg gråter fordi loppa døde.” Da begynte den lille døra å knirke. Den lille feiekosten i hjørnet spurte: ”Hvorfor knirker du lille dør?” ”Hvorfor skulle ikke jeg knirke? Lille lus døde. Lille loppe gråter.” Da begynte den lille kosten å feie og koste.

Det kom en liten tralle trillende og spurte: ”Hvorfor feier du feiekost?” ”Hvorfor skulle ikke jeg feie? Lille lus døde. Lille loppe gråter. Lille dør knirker” Da sa den lille tralla: ”Jeg vil trille.” Og begynte å trille rundt.
Den trillet forbi en møkkahaug som spurte: ”Hvorfor triller du tralle?” ”Hvorfor skulle ikke jeg trille? Lille lus døde. Lille loppe gråter. Lille dør knirker. Lille kost feier. ” Da sa møkkahaugen: ”Da skal jeg brenne.”

Et lite tre sto i nærheten, det spurte møkkahaugen: ”Lille møkkahaug, hvorfor brenner du?” ?” ”Hvorfor skulle jeg ikke brenne? Lille lus døde. Lille loppe gråter. Lille dør knirker. Lille kost feier. Lille tralle triller” Da sa det lille treet, ”Da vil jeg riste!” og det begynte å skjelve slik at alt løvet falt av.

En jente kom forbi med en mugge med vann og hun sa: ”Hvorfor skjelver du lille tre?”
”Hvorfor skulle jeg ikke skjelve? Lille lus døde. Lille loppe gråter. Lille dør knirker. Lille kost feier. Lille tralle triller. Møkkauagen brenner.” Da sa jenta, ”Da vil jeg knuse vannmuggen!”. Og hun knuste vannmuggen.

Det var en kilde som det rant vann fra i nærheten og det spurte: ”Jente, hvorfor knuser du vannmuggen?” ”Hvorfor skulle jeg ikke knuse vannmuggen? Lille lus døde. Lille loppe gråter. Lille dør knirker. Lille kost feier. Lille tralle triller. Møkkauagen brenner. Treet skjelver.”

”Åh,” sa kilden, ”da vil jeg strømme over”, og vannet begynte å strømme. Alt druknet i vannet: jenta, det lille treet, den lille møkkahaugen, den lille tralla, den lille kosten, den lille døren, den lille loppa og den lille lusa.

Kilde: Jacob and Wilhelm Grimm, Läuschen und Flöhchen, Kinder- und Hausmärchen (Children’s and Household Tales — Grimms’ Fairy Tales), no. 30.

Comments

comments