”jeg fryser på føttene, jeg fryser på føttene!” sa høna, de var ute i nøtteskogen en våt høstdag. ”Du skal få sko, du skal få sko”, sa hanen. ”Det sa du i fjor, det sa du i fjor,” svarte høna. Da ble hanen så sint fordi høna påsto at han løy, han knekte en nøtt så hardt at skallet fløy omkring. Det falt et skall i hodet på kyllingen, og han ble så redd at han tok til å løpe.

“Hva løper du for, kylling nylling?” sa høna. “Det datt noe i krona mi, himmelen brast, jorda knast, rennom rennom alle fast,! sa kyllingen og dermed løp høna også. “Hvorfor løper du høne pøne,” sa hanen. “Jeg løper fordi kylling, nylling løper.” “Hva løper du for kylling nylling?” “Det datt noe i krona mi, himmelen brast, jorda knast, rennom rennom alle fast,” sa kyllingen. Da løp hanen også.

De møtte på en hjase (røyskatt?) “Hva løper du for Hane pane?” “Jeg løper fordi høne pøne løper.” “Hvorfor løper du høne pøne?” “Jeg løper fordi kylling, nylling løper.” “Hva løper du for kylling nylling?” “Det datt noe i krona mi, himmelen brast, jorda knast, rennom rennom alle fast,” sa kyllingen. Da løp hjasen også.

De løp til de møtte reven. “Hva løper du for hjase-kase?” spurte reven. “Jeg løper fordi hane-pane løper.” “Hva løper du for Hane pane?” “Jeg løper fordi høne pøne løper.” “Hvorfor løper du høne pøne?” “Jeg løper fordi kylling, nylling løper.” “Hva løper du for kylling nylling?” “Det datt noe i krona mi, himmelen brast, jorda knast, rennom rennom alle fast,” sa kyllingen. Reven løp med.

De løp til de traff på en ulv. “Hva løper du for rev skrev?”, sa ulven. “Jeg løper fordi hjase kase løper.” “Hva løper du for hjase-kase?” “Jeg løper fordi hane-pane løper.” “Hva løper du for Hane pane?” “Jeg løper fordi høne pøne løper.” “Hvorfor løper du høne pøne?” “Jeg løper fordi kylling, nylling løper.” “Hva løper du for kylling nylling?” “Det datt noe i krona mi, himmelen brast, jorda knast, rennom rennom alle fast,” sa kyllingen. Ulven hang seg på følget.

Deretter møtte de en bjørn. “Hvorfor løper du ulv, sulv,” sa bjørnen. “Jeg løper fordi rev skrev løper.” “Hva løper du for rev skrev?” “Jeg løper fordi hjase kase løper.” “Hva løper du for hjase-kase?” “Jeg løper fordi hane-pane løper.” “Hva løper du for Hane pane?” “Jeg løper fordi høne pøne løper.” “Hvorfor løper du høne pøne?” “Jeg løper fordi kylling, nylling løper.” “Hva løper du for kylling nylling?” “Det datt noe i krona mi, himmelen brast, jorda knast, rennom rennom alle fast,” sa kyllingen. Bjørnen løp med.

Da de hadde løpt lenge og langt, kjente bjørnen at det sved i magen. “Jeg er sulten sa bjørnen, jeg kan ikke springe mer og jeg ikke får mat.” “Vi skal få oss mat,” sa reven, “la oss telle, den som har minst i navnet skal vi spise. Bjørn tjørn er et stort navn, skrubb rubb er et stort navn, rev tev er et stort navn, hjase kase er et stort navn, hane pane er et stort navn, høne pøne er et stort navn, kylling nylling er et lite navn, deg må vi ete.” Dermed åt reven kyllingen og ropte ut: “Løp det forteste dere kan.” Så løp de. Etter en stund sa bjørnen: “jeg er like sulten, jeg har ikke fått noe å spise.” “Hva skal vi gjøre?”, sa reven. “Jo, nå vet jeg, vi må telle. Den som har det minste navnet, den spiser vi. Bjørn tjørn er et stort navn, skrubb rubb er et stort navn, rev tev er et stort navn, hjase kase er et stort navn, hane pane er et stort navn, høne pøne er et lite navn, deg skal vi ta.” Dermed glefste han i seg høna og ropte ut: “Løp det forteste dere kan.” Så løp de. Men igjen sa bjørnen: “jeg er like sulten jeg.” “Ja, la oss telle” sa reven, “Bjørn tjørn er et stort navn, skrubb rubb er et stort navn, rev tev er et stort navn, hjase kase er et stort navn, hane pane er et lite navn.” Så åt reven hanen med og ropte: “Løp.” Men bjørnen var sulten og igjen stoppet de. Reven telte: “Bjørn tjørn er et stort navn, skrubb rubb er et stort navn, rev tev er et stort navn, hjase kase er et lite navn. Deg tar vi.” Reven åt hjasen og de løp. Bjørnen var sulten. Reven telte: “Bjørn tjørn er et stort navn, rev tev er et stort navn, skrubb rubb er et lite navn.” Dermed tok bjørnen ulven og rev han i stykker og åt han opp.

Reven og bjørnen fortsatte å løpe, men bjørnen var mett og reven var stappa. De løp lenge, så lenge at bjørnen igjen ble sulten. “Jeg er så sulten, jeg kan ikke springe mer om jeg ikke får mat.” “Vi skal få oss mat,” sa reven. “Hva skal vi spise nå?” “Jeg tror vi skal så noe,” sa reven. “Vi kan så neper.” Da nepene var store og klare til å tas, sa reven: “Hva vil du ha? Rota eller toppen?” “Åh, jeg gidder ikke å rote og grave I jorda, du kan ta rota,” sa bjørnen. Ja, bjørnen rev av toppene og åt dette og fikk magevondt, reven åt nepene. Så ropte reven: “Løp det forteste du kan,” og de løp. Men snart sved det i magen på bjørnen igjen. “Jeg er så sulten.” “Vi får så noe og jeg ville ikke rote og grave i nepene, så nå sår vi rug.” Da rugen var klar, “vil du ha rota eller toppen?” “Jeg vil ikke ha toppen, den kan du ta,” sa bjørnen. Reven tok aksene og bjørnen fikk tjafse i seg de tørre røttene. “Løp alt du kan,” ropte reven.

Men bjørnen ble sulten igjen. “Vi skal få oss mat,” sa reven. “Hva skal vi gjøre nå,” sa reven.” Jeg tenker at vi skal fiske,” sa reven. “GÅ du nå ned på isen og lag et hull og stikk rumpa ned i. Du skal sitte der til det svir, for da bit det. I mens skal jeg gjøre istand varmen så vi kan steke fisken vår.”

Ja bjørnen gikk ned til isen og satte rumpa i et hull. Reven gikk på do. Bjørnen satt der og det sved, “men vent litt til” sa reven. “Vi venter på de riktig store fiskene.” “Nå biter det skikkelig, for det svir så inn i grannskauen.” “Rykk da alt du er god for,” sa reven. Bjørnen sprang til, et hopp så fælt at han rev av seg hele halen. Han var da stubbrumpet. Da bjørnen forsto at reven hadde lurt han, ble han sint at han ville drepe reven. Han sprang etter og reven sprang inn under en fururot. Bjørnen gravde til han fikk tak i revefoten. Reven lo og sa: “Bjørn tror han holder revefot, men holder fururot.” Bjørnen slapp og reven slapp unna.

Comments

comments