Det var engang en rik kvinne. Hun var så fin på det at hun skiftet lommetørkle hver eneste morgen. Og det som hun hadde brukt, kastet hun ut av vinduet. Så var det engang hun tok båten over en elv. Midt ute på elven, tok hun gullringen av seg, kastet den i elven og sa: ”Like umulig som det er for denne ringen å komme tilbake, like umulig er det at jeg kan bli fattig.”
Ikke lenge etter kom det en mann og ville selge fisk til henne. Hun kjøpte fisken, men da de renset fisken, fant de den ringen hun hadde mistet. Kvinnen bleknet straks hun fikk se den, men nektet for at det var den samme ringen og kastet den vekk.
Fra da av gikk det dårlig med kvinnen, hun tapte det ene etter det andre. Tilslutt var hun så fattig at da hun døde, svøpte de henne i et laken sammensydd av de lommetørklene hun hadde kastet ut av vinduet, og som tjenestejenta hadde tatt vare på.