Det er lørdagskveld og jeg befinner meg på det idylliske Akademi Remcheid i Tyskland. Her er jeg for å holde kurs med erfarne fortellere; og med den lille selvinnsikten jeg innehar, kan jeg selv si at dette kurset syns jeg faktisk går meget bra, ihvertfall første dag. Og det aller beste er at jeg samtidig kan arbeide med eget prosjekt gjennom kurset.

Kurset er om elementer og hvordan vi kan bruke elementene for å komme i dybden av den fortellingen vi arbeider med. Initiativet til kurset utviklet jeg som et opplegget for norrøn mytologi, men i denne sammenhengen kan det brukes på hvilke som helst fortellinger.

Det er seksten fortellere på kurset, fjorten stykker som kommer fra Tyskland, og to kommer fra Nederland. Dessverre glemte jeg kabelen til kameraet hjemme så jeg får ikke lagt inn bilder før jeg kommer hjem.

Vi bor på skolen noe som inkluderer mat og en smal seng i et lite rom. Rommet er ikke aller verst og omkring er det stille. Uvanlig for meg som bor midt i byen og vant til en stadig summing. Natt til lørdag hadde jeg en usedvanlig drøm om et menneske jeg en gang kjente. Drømmen var så uvanlig at jeg har følt meg litt underlig i hele dag, det er som om smaken av drømmen fortsatt ligger i kroppen. Jeg skulle gjerne ha skrevet detaljer om drømmen, men da ville jeg avsløre vedkommende. Det vil jeg nødig. Så drømmen får forbli min lille hemmelighet og kanskje det er en skatt til et eller annet jeg ikke kjenner til.

Dette innlegget blir publisert søndag morgen, jeg skal snart sove. Det siste jeg gjorde før jeg gikk til rommet var å drikke øl med deltakerne. Men tysk er ikke min sterke side, så jeg gikk til rommet og la meg. Jeg er helt alene, uvanlig. Derfor skal det også nytes at jeg er alene. Som sagt, skal jeg snart sove og kan jeg da håpe på at drømmen fortsetter denne natten?

Comments

comments