I en bygd var det en stor lindorm. Den holdt seg i vannet, men når han stakk hodet opp over vannskorpen, hadde den så store øye som tinntallerkener og de lyste og skinte så folk ble vettskremte.
Det kom en vis mann til bygda og de spurte hva de kunne gjøre for å bli kvitt lindormen. Jo, sa han, de skulle henge et stort laken opp i kirketårnet og så skulle de la ormen komme opp av vannet og suge på lakenet. Da kunne de få skutt han. Men de måtte sikte på en hvit flekk han hadde på halsen og skyte i den, ellers bet det ikke på han.
De gjorde som fortalt. De lot den suge så det knaket i kirketårnet. De fikk skutt han. Men han var så stor. Ryggbeinet brukte de til smistabber. Kjøttet kunne de ikke bruke så det ble liggende og råtne. Det laget en så stor stank at det var ulidelig. Den stanken ble de ikke kvitt før svartedauen kom.