Lille John

Lille John levde for lenge siden. Han var søt, men det var bare hans utseende. Han var en frekkas av en gutt og han lyttet aldri til det de voksne sa. Så om hans kjærlige mor ba han om ikke å gjøre en bestemt ting, gikk han rett bort og gjorde det.
”Ikke tråkk på froskene”, ville hans mor si ”da bringer du ulykke til familien, det er det du gjør.” Lille John vill da gå ut, finne en frosk og tråkke den flat. Noen ganger tråkket han på mange frosker. Og kua ville ikke gi noe annen enn blodig melk, og babyen ville få kolikk. Men lille John bare så ned og lo.
”Ikke sitt bak fram på stolen”, ville hans mor si, ” det vil gi familien problemer.” Lille John ville da sitte baklengs på alle stoler. De ville ikke få laget smør og brødet ville brenne seg. Og lille John lo og lo for han visste hvorfor det skjedde.
”Ikke klatre i trærne på en søndag”, sa moren til han. ”Det vil bety ulykke.” Selvfølgelig gjorde lille John det. Potetene vokste ikke og muleselet nektet å gå. Lille John visste hvorfor.
”Ikke tell tennene dine!”, sa moren, ”ellers vil det komme sykdom over familien.” Lille John telte tennene øverst og de som er nederst. Han telte de hver dag også på søndager. Moren fikk hoste og babyen fikk krupp. Alt på grunn av lille John.
”Ikke sov med hodet, der føttene skal være ellers vil familien få pengeproblemer.” Ja, du kjenner visa nå, familien gikk konkurs og lille John kniste.
”ikke stønn på søndager, for da vil gamle bein hente deg.”, sa moren. Lille John stønnet og bar seg. Og gamle bein kom fra graven og gjorde lille John om til en grønn klyse på kjøkken ordet. Moren tørket det bort dagen etter, og siden var det ikke noe mer å se til lille John.