Lewes

Venke og jeg ankom den lille byen i Sussex rundt kl. 1200 i går. For en overraskelse. Med en gang vi steg ut av toget forsto vi at dette var en spesiell by. En romantisk perle opptatt av sin historikk. Byen er fylt med forunderlige bygninger og smale gater. Og ikke folk som smiler og er hyggelige og som vil at vi skal komme igjen.

Selvfølgelig kommer vi utenfra og er her i et kort opphold, uten å kjenne til fordelene og utfordringene ved å bo i noe som nesten ligner et museum.

Vi har handlet, Venke verre enn meg, men hun påstår at jeg er «verst» fordi det jeg har kjøpt er dyrere. Da vi gikk i den fjerde butikken liggende i en opp over bakke, og Venke sto med sin fjerde gjenstand, sa hun fire av fire. Med det mente hun at hun hadde kjøpt noe i de fire butikkene vi hadde besøkt som lå på rad og rekke i en bratt bakke. Så lurt å legge butikker i en bakke. Du vet du må til toppen, du går langsomt og får tid til å kikke inn vinduene.

Den fjerde butikken, kanskje den største overraskelsen. I butikken før hadde vi fått høre at den var drevet av en norsk dame. Vi så henne med en gang vi kom inn. Det var en skatt av en butikk, med en liten kafe. Hun fortalte oss at hun hadde drevet butikken siden 2004 og oppfordret alle nordmenn til å besøke det idylliske stedet Lewes.

Vi vil komme tilbake, ta med oss flere, Lewes er et historisk sted, et sted som er stolt av sin historie.