Det var en gang en mann og en kvinne som vandret under Afrikas hete sol. Mannen gikk først og hans kone kom etter med deres barn bærende på sin rygg. Da de hadde gått et stykke, stoppet mannen opp og sa: ”Jeg er sulten. Vi trenger mat og jeg vil at du, min kone, skal skaffe oss mat.” ”Hva er du sier”, sa kvinnen. ”Jeg som bærer vårt barn på ryggen, skal jeg skaffe oss mat?” ”Du er kvinne og du har muligheter til å skape deg om. Derfor skal du skaffe oss mat!”. ”Kjære mann, er det ikke du som burde skaffe oss mat?” ”Lytt til det jeg ber deg om. Du skaffer oss mat.” Kvinnen hadde ikke noe mer hun skulle sagt. Hun la barnet trygt ned. Så begynte hun å skape seg om. Hun fikk ører, poter og pels. Så falt hun fremover og brølte som en leopard.
Mannen ble redd og klatret opp i et tre. Der satt han og skalv og så på deres barn som lå der nede, mens leoparden vandret rastløst rundt. Men så fikk den teften av byttedyr og satt i gang sin jakt. Den snek seg lavt gjennom gresset og fikk øye på en flokk med gaseller. Så satte den i et veldig sprang og hadde snart fanget en svak bukk, som den drepte og bar tilbake. Mannen satt fortsatt skjelvende i treet. Leoparden så opp i treet. Den satte seg ned og ristet av seg pelsen, potene og ørene. Kvinnen ammet sitt barn. Så tente hun bålet, flådde bukken og parterte kjøttet. Hun la kjøttet på bålet. Hele tiden satt mannen skjelvende i treet. Men da han kjente lukten av kjøttet, klatret han forsiktig ned og forsiktig nærmet han seg bålet, til han selv våget å strekke seg mot kjøttet og ta en bit som han åt. Når de hadde spist, reiste de seg, kvinnen bandt barnet på ryggen og de vandret videre. Kvinnen så på sin mann, som ikke våget å kaste et blikk på henne. Hun sa:” Ikke be en kvinne om noe du ikke aner konsekvensene av.”