Det har gått i ett i det siste og jeg er egentlig utmattet, men skal presse ut de siste kreftene i et par dager til. I morgen gjennomfører vi fortellerforestillingen Vår, deretter har jeg kurs (som jeg må planlegge) og så drar jeg hjem. Jeg veileder masterstudenter på fredag og får noe fri i helgen.
Jeg har to fine unge fortellere som jeg skal se på søndag. Det blir bra. De har høstprogram på kulturhistorisk museum, så det er bare å sette kursen dit i høstferien.
Neste uke, reiser jeg til Kina. Jeg fikk vite i dag at visumet har gått igjennom. Så kanskje det ikke blir så mye helg på meg allikevel, for jeg må øve til det også.
Når jeg kommer hjem, blir det et par dager her i Norge, før jeg må reise til Skottland for festival der.
Jeg skal ikke klage som får reise med fortellinger, og jeg har selv takket ja til alt. Men må likevel innrømme at jeg tar litt i noen ganger. Samtidig elsker jeg dette og kvier meg til «universitetshverdagen». Hadde det kun vært undervisning, veiledning og FOU, hadde det vært greit. Men jeg får en følelse av at mye av tiden på OsloMet går med til å drifte et universitet. Faith kom på forestillingen Vår i går. Jeg beundrer henne, hun er lykkeligere utenfor enn innenfor universitetet, og likevel kan hun fortsatt forske og drive på. Men hun er selvfølgelig et godt etablert navn, mens jeg …!
Det ordner seg.