Her er en kort fortelling for denne lørdagen. Jeg syns den vitner om litt god løsningsorientering som ikke bare er teoretisk, men faktisk praktisk. For hvorfor fortelle andre, når det like greit kan vises slik at lærdommen blir en erfaring som setter seg i kroppen. Husk forresten fortellerfestivalen neste helg, jeg er der og regner med at du er der også.

Her kommer en fortelling om gode og gamle Nassredin Hodja, han det fortelles om over hele verden.

Nassredin Hodja satt en sen kveld i midten av stua. Han lente seg bakover mens han røkte på en pipe. Da fikk han øye på skyggen av en mann som kom mot huset. Mannen gikk inn i huset og Hodja så han ta et teppe fra gulvet. Hodja kjente igjen mannen, men sa ingenting.

Morgen etter gikk Hodja og hentet en flokk med mennesker og tok dem med til sitt hus. Han ga hver av dem noe fra huset, en fikk en stol, en annen en kjele, en tredje en ovn også videre til det var nesten ingenting igjen i huset. Det var rundt tretti mennesker som hjalp til.

Deretter ledet Hodja dem til tyvens hus. Der banket han på vinduet. Tyven åpnet opp og sa. «Hva vil du Hodja? Og hva skal du med alt dette?» «Vi bærer det til deg!» «Hvorfor?» Hodja svarte da: «Det for å hjelpe deg med å flytte tingene mine til ditt hus. I går kveld tok du et teppe, jeg regnet med at du ville at jeg skulle flytte inn til deg. Så jeg samlet alle disse folkene for å hjelpe til så det ikke ble så mye arbeid på deg.»

Tyven slo seg i hodet med den ene hånda og sa. «Tilgi meg Hodja. Jeg visse ikke at du så meg.» «Så slutt å stjele!», sa Hodja.