Det er 8. mars og en viktig dag, en grunn til at jeg kan ta mye for gitt. Samtidig er det mye som gjenstår. Så en brå overgang til fortellerforestillingen.
Hvorfor i all verden skal jeg fortelle om det å miste noen? Jeg gjør det ikke fordi jeg har behov for egenterapi, men jeg har likevel måtte tenke nøye igjennom begrunnelsen for dette valget. For det første er det en sterk impuls, når man blir rammet av noe voldsomt tror jeg det oppstår et behov for å dele dette. På den måten kan man kanskje si at det er en form for terapi, en nødvendighet for å føle et fellesskap med andre og forsterke dette gjennom å snakke om fellesopplevelser.
Marit Akerø er et menneske jeg beundrer sterkt, hun er håpsforsker og da jeg hørte henne formidle sin forskning for ikke så lenge siden, snakket hun om viktigheten av å gi mennesker nødvendig kompetanse for å håndtere tap og skuffelse og nederlag. Hun mente at spesielt elever i skolen får ikke lenger disse verktøyene til å hanskes sine liv. Dette er også noe som ble understreket i NOU om framtidens skole.
Mental helse blir definert av WHO som: ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer å bidra i samfunnet.” (WHO –definisjon av «mental health»)
Det som ofte er tegn på du har det godt som menneske er faktorer som:
1. Identitet og selvrespekt 2. Mening i livet 3. Mestring 4. Tilhørighet 5. Trygghet 6. Sosial støtte 7. Sosialt nettverk
Så hvordan kan denne forestillingen bidra med noe inn i dette? Jeg tror at det å dele en erfaring gjennom et poetisk og symbolsk språk er med på å gi noen verktøy inn i fellesskapet. Først og fremst handler det om å språkliggjøre erfaringer og å løfte dette opp slik at andre kan legge egne referanser inn. På den måten får fellesskapet eller lytterne en mulighet til å sette ord på egne erfaringer. Man får rett og slett mulighetens språk. Det handler også om å kunne strukturere, å gi lytterne verktøy til å se hendelser i en sammenheng og med ulike perspektiv.
Tradisjonelle fortellinger tilbyr ofte løsninger på utfordringer gjennom å vise fram ulike handlinger og konsekvenser av disse. Det er en forberedelse, en forprøve, en ide på hvordan livet kan utarte seg. Og slik er det vel også med denne forestillingen. Vi alle opplever ulike tap som påvirker oss, og her presenteres en måte å reflektere over dette på.
Illustrasjon: Hilde Marstrander