Den siste fagboken jeg har lest er “Women in Old Norse Society” av Jenny Jochens. Hun har primært brukt sagaer som sitt kildemateriale for å finne ut av hvilken stilling kvinnene hadde i en brytningstid mellom det hedenske og kristne samfunnet, og hvordan dette blir en smeltedigel med lover og uskrevne regler man måtte forholde seg til. I utgangspunktet virker det som om kvinnenes plass blir innskrenket så fort kristendommen finner sin plass. Men dette er ikke entydig. Jeg har alltid trodd at kvinnene hadde en sterk rolle blant vikingene, men det er heller unntaket enn regelen og det er jo unntakene vi får høre om.

I boken går forfatteren igjennom viktige faser og institusjoner som giftermål, reproduksjon, fritid, arbeid og økonomi. Hun skriver at det er ikke å komme bort fra at kvinnene i sagaene er formet ut fra menns fantasi, noe Virginia Woolf også nevner i “Et eget rom” som jeg har skrevet om tidligere på denne bloggen. I mytologien og poesien innenfor norrøn diktning, kan kvinnen deles i fire roller: krigeren, spåkonen (volven), hevneren og intrigemakeren, disse motivene har til en viss grad sneket seg inn i sagaene. Innledningsvis fortelles det om islandske Gudny Bodvarsdottir, en mektig kvinne og mor til mektige menn. Det er fortalt at hun stammet fra konger i Norge og med en linje som strakk seg tilbake til Sigurd Fåvnesbane. Gudny var mor til Snorre Sturlasson, som vi kjenner som den store skalden. Denne personen danner grunnlaget for hvordan boken kan leses. Gudnys rolle finnes gjennom å sammenstille fragmenter av informasjon, for det er forunderlig at en så mektig kvinne som hun tydeligvis var ikke får sin egen sammenhengende fortelling.

Boken er så delt inn i temaer som giftermål, reproduksjon, fritid, arbeid og økonomi knyttet til spinning.

Jochens ser på en interessant teori bak selve ordet bryllup, det kommer av “bruden løper”, som igjen kan komme fra vikingene og deres bortføring av kvinner. Hun never dog, at dette er omdiskutert. Når det gjelder ekteskap så var det ikke sjelden at menn hadde flere kvinner, Harald Hårfagre var en jo en åpen bigamist om man kan si det på den måten. Men for at barna skulle kunne arve faren, måtte moren være et fritt menneske og ikke en trell. En av begrunnelsene for giftermål i hedensk tid, var knyttet til eiendom, det var for å sørge for at dette forble i familien eller klanen. Giftermål var forbudt for fattige mennesker fordi et avkom ville være en belastning for fellesskapet. Et giftermål skulle foregå mellom to som var likeverdige når det gjaldt sosial status og rikdom. Skilsmisse var ikke uvanlig, og det finnes eksempler på kvinner som ber om skilsmisse fordi mannen ikke kunne tilfredsstille kona seksuelt. Med kristendommens inntog, fikk kvinnenes seksualitet skylden for at menn ikke kunne være tro mot en partner. Kirkens menn som var seksuelt aktive, klandret også kvinnenes seksualitet for egne synder.

Farskap var en stor ting. F.eks når kvinner fødte ville det gå litt tid før hun fikk amme det. For det nyfødte barnet skulle presenteres for faren, som så måtte akseptere det som sitt eget. Først da fikk moren amme barnet. Et barn som ikke ble akseptert, ble båret vekk. Det står ikke noe om hvor det ble “båret vekk til”, men kanskje satt ut i skogen, slik som det står i fortellingen om Hervor jeg arbeider med.

Det er selvfølgelig mye mer boken tar for seg og den skaper et interessant bilde på kvinnens stilling i den perioden den skriver fra.

Comments

comments