Ved bredden av elven Kalindi lå det en liten gård hvor en lærd braman bodde. Han hadde en meget vakker datter. Da hun hadde vokst seg ut av barndommen, kom det fra byen Kanauj tre unge menn, de også lærde og som hver hadde sine helt bestemte talenter og evner. Disse tre mennene var kommet for å fri til datteren og ba faren om hennes hånd Og selv om faren aller helst ville ha datteren hos seg, bestemte han at hun skulle få gifte seg med en av dem. Datteren kunne ikke bestemme seg for hvilken hun burde ta til ektemann og hun var redd for å såre de hun ikke valgte. De tre ble værende der natt og dag i lang tid.
Så en dag ble den vakre kvinnen syk og døde. Alle ble fylt med sorg. De smykket den døde kroppen og brant den slik skikken var. En av de unge mennene bygget seg en hytte og sov på hennes aske og tigget mat for å ha noe å leve av. Den andre unge mannen tok beina fra den døde og dro for å dyppe dem i den hellige elven Ganges. Den tredje ble munk og vandret til fremmede steder.
Ettersom han vandret kom han til en landsby, hvor han fikk være i huset til en annen braman. Ved middag satt han sammen med bramanen, hans kone og deres sønn. Den lille gutten begynte å gråte og ville ikke stoppe. Irritert og sint tok moren sønnen og kastet han i ilden og der brant han opp til aske.
Da munken så dette ble han forskrekket og ville forlate huset med det samme. Men herren i huset stoppet han og sa: «Du forstår, mine studier har gitt meg evnen til å vekke de døde til live.» Han åpnet en bok og fant fram et formular, leste det og hev vann over asken. I det samme reiste gutten seg opp, like levende som før. Dette gledet munken.
Da middagen var ferdig, hang bramanen boken på en jernknagg og gikk til sengs. Da han sov, sto munken stille opp, skjelvende tok han boken og dro av gårde. Han reiste dag og natt til han omsider nådde det stedet hvor den vakre kvinnen var brent til aske. Der fikk han øye på den andre unge mannen som var kommet tilbake etter å ha dyppet beina i den hellige elven Ganges og den tredje unge mannen som hadde bygget en hytte og voktet over jentas aske.
Munken ropte ut: «Bror, forlat hytta. Jeg skal vekke vår kjære kvinne tilbake til livet.» Og mens de to andre spurte han, åpnet han boken og leste det magiske formularet og hev hellig vann på asken. Straks sto den unge kvinnen opp fra asken og hun var om mulig enda vakrere enn før.
Da de tre unge mennene så henne i live, ville de alle tre gifte seg med henne. Den ene sa: «Jeg brakte henne tilbake til livet.» Den andre sa: «Men jeg gikk den lange veien til den hellige elven og renset hennes bein, det er derfor hun nå er så vakker.» Den tredje sa. «Jeg har var trofast, forlot henne aldri, men voktet over hennes aske.»
Dette er en dilemma fortelling, hvem er den rette mannen?