Et folkeeventyr fra Norge. Da Asbjørnsen mottok denne fortellingen skal han ha skrevet: «Svinsk ubrugeligt». Du kan jo bedømme selv om du syns fortellingen er ubrukelig. Det er noen samtidsaktuelle elementer i den.
En ung kvinne ville så gjerne bli soldat og dra i krigstjeneste. Hun ville stride for land og rike hun som andre. Endelig ble det slik at hun reiste, vervet seg og kom i krigstjeneste. Kongen kom i krig og jenta var tapper og vakker og slo seg opp slik at hun ble kaptein. Da krigen var slutt og kongen hadde seiret, ga kongen sin datter det løfte at hun skulle få velge hvem hun ville gifte seg med i hele hæren. Kongsdatteren var hugen på å gifte seg og reiste til hæren og lette ut de peneste og kjekkeste hun kunne se og treffe og det var igjen som var skjønnere enn jentekapteinen. Jentekapteinen var forskrekket, men hva kunne hun gjøre. Kapteinen turte ikke annet enn å lyde. Bryllupet gikk godt og vel. Det gikk en tid og kongsdatteren vil gjerne ha annen slags fornøyelse, det ble det ikke noe av. Kongsdatteren ble lei og gikk til sin far og klaget og sa kapteinen var alt for rolig og kunne ikke fornøye henne. Han kom seg nok, han hadde jo vært ute i hard strid. Var hun tålmodig så kom han seg nok. Kongsdatteren ventet på at mannen skulle bli livligere i sengen. Men der var ingen bedring kapteinen var like rolig som før. Hun fant det uutholdeig og klaget over at han ikke kunne komme seg til ny virksomhet. Kongen hadde skatt som skulle kreves inn et stykke godt unna. De som tidligere hadde reist dit var ikke kommet tilbake, og det ville vel gå likeens med kapteinen og da kunne hun etter en stund finne seg en ny mann.
Kapteinen reiste, kom helskinnet fram og fikk den skatt hun krevde. På tilbakeveien red hun igjennom en stor skog og natten falt på. Det var ikke husly å få og i og med at hun red med en stor skatt var hun redd for røvere. Etter å ha ridd en stund fikk hun se lys. Hun red bort og banket på. Hun banket på, men det var ingen som åpnet. Hun kikket inn og fikk to gamle folk, en mann og en kone. Hun banket og ropte, jo mer hun ropte, jo mer redde ble de for at det var røvere og jo mer stengte de til. Da hun forsto hun ikke kom inn ble hun så irritert at hun dret foran døren, for engang måtte de jo gå ut. Så overnattet hun i skogen og det gikk fint. Da de to gamle gikk ut stinket det noe forferdelig og de forsto hva som hadde skjedd. Det var en slik stank at de orket knapt å snakke med hverandre. Hvordan skulle de hevne seg tilbake? «Jeg vet ikke noe verre enn at det vokse ut en så stor kukk på han at den ikke fikk plass i noe kuseskinn. Måtte hans kukk bli tre ganger så stor!». Den gamle mannen var enig og ikke før skjedde det omveltning i buksene. Da hun kikket etter var det utstyr som på en hest. Hun kom hjem med den store skatten. Kongen var glad, men det var ikke kongsdatteren for hun tenkte at kapteinen ikke dugde til noe. Da natten kom og de skulle ligge sammen, da forsto hun hva slags kar hun hadde fått seg. Nå ble det fryd både dag og natt.