Det er der jeg står akkurat nå, i skygger mellom linjene.
Dette er noe helt annet en fortellingen som følger, eller kanskje ikke:
Kilde: The virago book of fairy tales, Angela Carter
(Eskimo)
En gang levde det en eldre kvinne som begjærte sin sønns vakre kone. Sønnen var jeger som ofte dro bort i flere dager ad gangen.
En gang da han var borte, laget den eldre kvinnen en penis av bein og skinn fra en sel. Hun festet penisen til midjen og viste den til sin svigerdatter. Denne utbrøt: ”Å så fint..” Så lå de sammen.
Den gamle moren begynte å jakte med som kajakk, slik som sønnen. Da hun kom hjem, ville hun ta av seg klærne og bevege brystene opp og ned mens hun sa: ”Ligg med meg, min kjære lille kone. Ligg med meg.”
Da sønnen kom hjem, så han morens seler ligge utenfor huset. ”Hvem eier disse selene?”, spurte han sin kone. ”Det angår deg ikke!”, svarte hun.
Han ble mistenksom og gravde et hull bak huset og gjemte seg der. Han regnet med at det var noen jegere som besøkte hans kone når han ikke var hjemme. Snart fikk han se sin mor komme padlende. Den gamle kvinnen gikk i land, tok av seg klærne, beveget brystene opp og ned og sa: ”Min søte kone, kan du være så snill å fjerne mine lus.”
Sønnen likte ikke måten moren var på. Han kom ut av sitt gjemmested og slo til moren så hardt at han drepte henne. Han sa til sine kone: ”Nå må vi reise bort, for det er en forbannelse over dette stedet.” Kona begynte å skjelve og rise, ”Du har drept min kjære mann”, gråt hun. Og hun kunne ikke stoppe å gråte.
Fortellingen slutter litt brått, men det er sånn den er i kilden.