Søndag forrige uke, ble jeg hentet på hotellet i Vilnius og kjørt ut på landsbygda. Jeg skulle holde kurs. Jeg havnet på et veldig alternativ sted og det første som møtte meg var badende nudister etterfulgt av en kakaoseremoni. Jeg føler meg ikke helt hjemme i slike situasjoner, men later som jeg glir naturlig inn i et miljø ved å smile og nikke med hodet. Det er jo gleden ved å være en reisende forteller, man havner i situasjoner og på steder man ikke ellers ville ha oppsøkt.

Det var absolutt vakkert der, stedet lå ved en innsjø og vi bodde i hytter som holdt en standard på det nødvendigste, det var bare å overleve det. Jeg ble spist av mygg og foret med vegetar mat. Det er viktig å sette seg selv i ukomfortable situasjoner, dette skaper fortellinger, en fortelling kommer fra å det å kunne tre inn i egen sårbarhet og reflektere over det. Det er det som er det store ved å stille seg i uvante situasjoner, nye kroppslige erfaringer og minner jeg kan fortelle videre om.

For en ressurssterk gjeng med deltakere, det er ikke annet si, helt fantastiske. Organisasjonen har arbeidet som et fellesskap gjennom flere år, et fellesskap som utfyller hverandre. Kursdeltakerne besto av skuespillere, politikere, grafiske designere og forfattere med flere. De var aktive, kritiske og utforskende.


Jeg fulgte et slags standard kurs som jeg pleier å ha. Fra fantasi til folkeeventyr, via det autobiografiske. Som vanlig i slike kortere kurs, er det autobiografiske som slo mest an. På en annen side, fikk jeg noen nye fortellinger, en skal jeg formidle her, gjenfortalt på min måte og her har jeg nok tolket det veldig på min måte!:

Det var en, gift kvinne som en dag dro til åkeren for å skjære. Det var tidlig om morgen, sola kastet sine første stråler ned. Hun kom til åkeren og fikk til sin overraskelse se vinden stå der. Ikke bare sto vinden der, men vinden sto der faktisk uten bukse og blottet sin nedre del. Jenta kvakk til, mens vinden ble enda mer redd og fylt med en stor skam. Vinden tagg og ba og sa: Om du ikke forteller dette noen, skal jeg gjøre deg rik!

Kvinnen sa da: Hvordan vil du gjøre meg rik?
Vinden svarte: Godt vær skal alltid følge deg. Om du trenger regn får du det og om du trenger sol er det bare å be om det.

Kvinnen gikk med på dette.

Så gikk det en stund. Hun arbeidet på gården med mannen en dag, og da fikk de begge den sammen tanken. De sprang inn på låven og la seg til høyet. Da hun så sin mann, kom hun på vinden og smilte. Mannen ville vite hva hun lo av, og hun kunne ikke annet enn å fortelle det hun hadde opplevd. Straks hun hadde sagt det, kom vinden og blåste taket av låven og fra da av var hun alltid omgitt av dårlig vær.

Comments

comments