Tidligere har jeg nevnt at kunstnerisk utviklingsarbeid eller KU blant annet kommer av et fokus på å kombinere praksis med teori. Kunstnerisk utviklingsarbeid kommer også av behovet for å kunne arbeide konsentrert med et område over en lengre periode (Hannula, Suoranta, & Vadèn, 2005). I selve forskningen ser det ut til at det kunstnerisk eksperimentelle er det metodiske fokuset for forskningen (Hannula, Suoranta, & Vadèn, 2005, s. 20), og ofte handler det om å forske på deler av eller selve kunsten, dens prosess og gjennomføring (Borgdorff, 2010). Dette igjen er grunnlaget for for eksempel undervisning innenfor det kunstfaget man underviser i (Malterud, 2012).

Nina Malterud mener at KU forstås som forskning i eller gjennom kunst, mens kunst-basert forskning handler om å ha et utenfra blikk inn på kunsten. Malterud sier videre at den kritiske refleksjonen er helt essensiell og at den eksplisitt må formuleres for å mane til debatt og diskusjon. (Malterud, 2012) Den kritiske refleksjonen må følge et verk og Malterud viser til det kunstneriske utviklingsprogrammet som i sin tid satte noen kriterier for refleksjonen. Den skulle vise: Kunstner- forskerens kunstneriske posisjon/arbeid med prosjektet i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv, skulle inneholde refleksjon rundt kunstneriske valg, teori, dialog med nettverk og miljø og selv evaluering. Og den kritiske refleksjonen måtte være synlig og av varighet (Malterud, 2012).

Hannula et al formulerer mål og hensikter med KU på en litt annen måte:
– bidra med kunnskap som tjener praksis
– utvikle metoder – gjerne i tilknytning til kreative prosesser
– øke forståelse for forbindelsen mellom kunst og samfunn, kultur og pedagogikk
– tolke kunstverk som kulturelle, politiske og pedagogiske produkter
– produsere kunnskap som gir sosiale, sosio-psykologiske, psykologiske, politisk og pedagogisk mening
– kritisk analyse av kunst og samtid og trender
– refleksjon og spørsmål knyttet til kunstnerens rolle (Hannula, Suoranta, & Vadèn, 2005, s. 20)

Når du kommer i gang med KU, må du legge, bygge opp eller sette noen rammer for din utforskning og forskning. For en forteller handler det om å kunne beskrive muntlig forteller kunst og for eksempel om å beskrive hva slags muntlig fortellerkunst man skal forske innenfor. Den muntlige fortellingen, kan i følge Soe Marlar Lwin deles inn i ulike kategorier: den spontane samtale fortellingen – dette handler om fortellingen som oppstår i samtale og som er et yndet tema innenfor narratologien (Lwin, 2019).

Den andre kategorien er fortellingen som hentes ut fra intervjuer – dette er også noe narratologien beskjeftiger seg med (Lwin, 2019). Ofte er dette et tema for blant masterstudenter i estetiske fag, da de bruker intervjuer som grunnlag for egen forestilling.
Den tredje kategorien er den formelle muntlige fortellerkunsten – her er det en profesjonell forteller som arbeider bevisst for å opptre for et publikum som vet hva de kommer for (Lwin, 2019). Lwin hevder at denne formen delvis har røtter i folkloristikken.
En forteller blander ofte disse kategoriene, for eksempel av man intervjuer noen for å finne fortellinger fra et biografisk liv, som man så opptrer med. Lwin hevder videre at det er en fjerde kategori innenfor muntlig fortellerkunst – den anvendte muntlige fortellerkunsten. Hun mener at den formelle muntlige fortellerkunsten har sitt grunnlag i underholdning, men at det i dag ofte er slik at fortelleren forteller med tydelige hensikter som ligger utenfor det rent underholdende. Man skaper en forestilling med en spesifikk intensjon (Lwin, 2019).

Man skal være bevisst slike inndelinger som for eksempel Lwin presenterer fordi man gjennom forskingen skriver seg inn i en diskurs eller for å si det enklere, man fører en samtale med et fagfelt. Når man arbeider med rammene oppdager man også andre forskningstradisjoner som det vil være naturlig å hente en metodikk fra. For eksempel om man skal intervjue noen, vil det være naturlig å se nærmere på Narrative Inquiry eller om man skal arbeide med biografisk materiale, vil det være hensiktsmessig å se nærmere på auto- etnografi.

I fasen med å skape rammer, leser man seg opp, finner teori, samtidig som man arbeider praktisk – da man også må skape rammer for sin prosess og forestilling.
Du skal finne teori knyttet til
– KU- fordi du er i en vitenskapelig dialog med denne diskursen
– Temaet for forskningsprosjektet ditt, enten det angår form, innhold, hensikt eller lignende.
– Metoder du bruker til å forske med – oversikt over hva som allerede er teoretisk framlagt

I denne fasen kan det være nyttig med skriveøvelser. Skriv for eksempel om temaet ditt i tre minutter og les over teksten etterpå. Marker ut ord som du ser fremhever noe. Bruk disse ordene som søkerord i litteratur.

Litteratur
Borgdorff, H. (2010). The production of knowledge in artistic research. In M. Biggs, & H. Karlsson, The Routledge Companion to Research in the Arts (pp. 44-63). Routledge Ltd.
Hannula, M., Suoranta, J., & Vadèn, T. (2005). Artistic Research – theories, Methods and Practices. Helsinki: Academy of Fine Arts.
Lwin, S. M. (2019). A Multimodal Perspective on Applied Storytelling Performances. London: Routledge.
Malterud, N. (2012). Artistic research – necessary and challenging. Information Nordic journal of Art and Research.