Krokodillen, brahmanen og reven

Denne fortellingen finnes det veldig mange varianter av, fra hele verden. Det er i seg selv interessant. For hva er det som gjør at et bestemt plott kan dukke opp i mange ulike kulturer? Fortellingen værer vel med seg noe som er gjenkjennbart i mange sammenhenger og mange kulturer. I fortellingen er det rettferdighet som er på spill, er det riktig at den straffes som handler godt mot andre, eller kanskje mer presist, skal mennesket straffes fordi det generelt behandler andre gode med det onde? Som mennesker har vi i stor grad industrialisert naturen, naturens goder har vi omgjort til en nødvendig del av våre liv og til gjengjeld ser vi gang på gang hvordan mennesket gjengjelder godt med ondt.

Denne fortellingen er fra India.

En krokodille fikk overtalt en brahman til å bære den til elven, slik at den kunne leve i elven Ganges. Brahmanen lot seg overtale av bønnen, la krokodillen i en sekk og bar den til den hellige elven. Men idet han skulle slippe krokodillen ned i vannet, tok denne tak i han og skulle til å drepe ham. Brahmanen anklaget krokodillen for utakknemlighet, som i sin tur sa at det var en dyd og skikk som tillot en å ete den som hadde reddet krokodillen. Brahmanen insisterte på at tre upartske dommere måtte bestemme saken og sa at han var villig til å følge deres bestemmelse.

De henvendte seg først til et mangotre. Brahmanen spurte om det var tillatt å betale godt med ondt. Mangotreet svarte at det var den lønnen han fikk fra menneskene. ”De tar våre frukter og vår skygge, og så fjerner de oss med røttene”, sa treet.

Så henvendte de seg til en gammel ku. Hun også sa at menneskene forlot henne, når de ikke lenger hadde bruk for henne. Nå var henne skjebne å bli et bytte for ville dyr.

De trengte fortsatt en tredje dommer, og da henvendte de seg til reven. Han også så ut til å dømme mot brahmanen, men før han ville avgjøre sin bestemmelse, ønsket han å se hvordan disse to hadde reist sammen. For å vise dette, krøp den intetanende krokodillen ned i brahmanens sekk. På et tegn fra reven, slo brahmanen den nå hjelpeløse krokodillen i hjel med en stein, og reven åt den opp.

Kilde: Theodor Benfey, Pantschatantra: Fünf Bücher indischer Fabeln, Märchen und Erzählungen (Leipzig: F. A. Brockhaus, 1859), vol. 1, pp. 113-114.